Klimadrypp: Jordbruket sine utslepp av metan

02.12.2019 (Oppdatert: 02.12.2019) Magnus Haugland

Metan fra jordbruket kommer hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere (også kalt enterisk metan), en del i fra lagring av husdyrgjødsel, samt fra myrer og rismarker.

Metanutslipp fra drøvtyggere utgjør størstedelen av utslippene til jordbruket.

Metan fra drøvtyggere
På verdensbasis har antall drøvtyggere økt dramatisk de siste tiårene, fra 410 millioner i 1890, til 1,5 milliarder i 2017 og er ifølge FAO forventet å stige til 2,6 milliarder i 2050. I Norge er utviklingen en annen, og antall storfe viser en svak nedgang.

 

 

Det er spesielt i fordøyelsen av fiberrikt for at man får mye dannelse av metan. Enkelt forklart er det slik at gjæring av fiber gir mye eddiksyre og smørsyre og dermed mye fritt hydrogen. Stivelsesrikt for gir mer propionsyre, og mindre metan. Dette gjør at tidlig slått gras kan redusere metanutslippene. Kraftfor kan også inneholde en stor andel stivelse, samt at man har mulighet til å tilsette en del andre stoff som kan hindre metanproduksjon.

Gjæring med metan som sluttprodukt utgjør et tap for dyret, da metan er en energirik gass som går ut, i motsetning til når sluttproduktet er CO2. Ulike tilsetninger til kraftfor som reduserer metandannelsen vil kunne være et svært effektivt klimatiltak, som muligens også kan øke ytelsen, da man unngår tapet som metan-produksjonen er.

I Norge har man stadig fått mer høytytende dyr, noe som har gitt færre dyr, men høyere produksjon. Denne reduksjonen har gitt en nedgang i metanutslippene, til tross for at produksjonen har gått opp.


Lagring av husdyrgjødsel gir også metanutslipp
I husdyrgjødsellager har man i prinsippet noe av de samme forholdene, med tilgang på fiber, men lite tilgjengelig oksygen, som også gir dannelse av metan. Ett av tiltakene som er aktuelle her, er å utnytte metanen i biogassreaktorer. Gassen kan deretter benyttes til energiformål, og man unngår helt å slippe gassen ut i atmosfæren.

 

Metanutslipp fra dyrka myr
Det slippes også ut metan fra jordbruksareal som består av myr. Hovedprinsippet er også her nedbryting av organisk materiale med begrenset oksygentilgang. Metanutslipp direkte fra den dyrka myrjorda inngår ikke i klimaregnskapet, da det også forekommer i uberørt myr (IPCC2014). Metanutslipp fra grøftene inngår derimot. Fra dreneringsrørene i dyrka myr slippes det derimot ut metan som beregnes som utslipp.

Metanutslipp fra grøfter er beregnet til 116,5 kg metan pr dekar. Utover 1900-tallet og frem til nå er det dyrket og grøftet opp flere hundre tusen dekar myr, men noe av dette går til enhver tid tilbake til mineraljord, så arealet har variert mellom ulike kilder.

Grøftene alene er pr dags dato beregnet til å slippe ut metan tilsvarende 89 000 tonn (Kilde: NIR 2019_Annex I). Her kan et av tiltakene være å spavende en del myr, slik at man får fastmark. Her mangler fortsatt en del dokumentasjon før man får lov til å regne dette som et klimatiltak.

 

Klimadrypp: Metan

Klimadrypp: Oppvarmingspotensiale metan

 

Kilder:

https://ourworldindata.org/grapher/livestock-counts?time=1890..2014

http://www.fao.org/faostat/en/?#data/QA

http://www.fao.org/news/story/en/item/40117/icode/

https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-100410-398.html

https://www.ipcc-nggip.iges.or.jp/public/wetlands/pdf/Wetlands_separate_files/WS_Chp2_Drained_Inland_Organic_Soils.pdf

https://pubs.rsc.org/en/content/articlelanding/2018/em/c8em00414e#!divAbstract

https://www.geos.ed.ac.uk/~dstevens/publications/derwent_cc01.pdf

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2415674



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.