Klimadrypp: Oppvarmingspotensiale til metan

02.12.2019 (Oppdatert: 02.12.2019) Magnus Haugland

Når oppvarmingspotensialet beregnes sier vi at metan har 28 ganger så høyt oppvarmingspotensiale som CO2. Det vil si at 1 tonn metan har blir omregnet til 28 tonn CO2-ekvivalenter av FNs klimapanel. Stemmer dette med virkeligheten?

Påvirkningen fra ett punktutslipp av ett kg metan og CO2 over en periode på 200 år. Kilde: Royal Society of Chemistry

Metan i atmosfæren
Metan som klimagass er svært ulik CO2. For å forstå dette, kan man tenke seg at metan har en «isoleringsevne» som er et par hundre ganger sterkere enn CO2. Dette er i virkeligheten heldigvis ikke riktig, da metan er så ustabil at den lever svært kort i atmosfæren. Dette gjør sammenligning med CO2 og omregning til CO2-ekvivalenter vanskelig, og avhengig av hvilken tidshorisont man ser på. Den kan heller ikke sammenlignes helt med lystgass (N2O), da denne har en relativt lang levetid i atmosfæren.

Figuren over viser påvirkningen fra ett punktutslipp av ett kg metan og CO2 over en periode på 200 år. Y-aksen er logaritmisk for å klare å illustrere dette på plassen som er tilgjengelig her. Det florerer i forklaringer på hvordan metan oppfører seg i atmosfæren. I media snakker man om 12 år. Noen ganger refereres det til at gassen er forsvunnet innen 12 år, og noen ganger kalles dette halveringstid for metan.

I atmosfæren har metan en halveringstid på omtrent 7 år. Når man regner på gasser i atmosfæren, benytter man ikke halveringstid, men derimot e-folding tid. Denne blir ofte kalt e-folding-levetid og er beregnet til 12,3 år. E-folding tid er tiden det tar før 37% av gassen gjenstår i atmosfæren, og tilsvarer 12,3 år for metan. E-folding levetid må derfor ikke forstås som tiden det tar før gassen er borte fra atmosfæren.


Oppvarmingspotensiale
Evnen en gass i praksis har til å påvirke klimaet beregnes som klimapådriv (global warming potential - GWP). FN sitt klimapanels 5.hovedrapport (IPCC AR5) fra 2013 beregner et klimapådriv på 28 for metan. Her forutsetter man en tidsperiode på 100 år(GWP100). Dette har endret seg over tid. I 1990 beregnet man dette til 21, og flere studier tyder på at tallet blir noe høyere i fremtidige revisjoner (Aamaas og Myhre,2018).

Etter hvert har man også begynt å skille mellom metan fra fossile kilder og biologiske kilder. Ved nedbryting til CO2 bokføres dette da kun om det kommer fra fossile kilder, siden CO2 fra biologiske kilder ikke skal bokføres. I denne sammenheng regnes myr som fossile kilder. I følge Muñoz og Schmidt (2016), skal man da trekke ifra 2,75 fra alle beregninger av GWP, uavhengig av tidshorisont. I praksis gjelder dette da all metan fra som stammer fra drøvtyggere.

Det betyr at metan fra lekkasjer i oljeindustrien, og dreneringsrør skal beregnes til en GWP(100) på 28, mens det da vil være riktig å beregne metan fra drøvtyggere til en GWP(100) på 25. Grunnen til at tallet som skal trekkes fra er såpass høyt, er at ett metanatom er så mye lettere enn CO2. Dette tallet vil i praktisk bruk være konstant også om man i fremtiden beregner GWP til å være høyere for metan.

Hvorvidt man velger å skille mellom fossile og biologiske kilder til metan i fremtidige beregninger, vil derfor ha betydning for husdyrproduksjonen. Spesielt gjelder dette drøvtyggere som står for en stor del av landbrukets metanutslipp.

 

Klimadrypp: Jordbruket sine utslepp av metan

Klimadrypp: Metan

 

Kilder:

https://ourworldindata.org/grapher/livestock-counts?time=1890..2014

http://www.fao.org/faostat/en/?#data/QA

http://www.fao.org/news/story/en/item/40117/icode/

https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-100410-398.html

https://www.ipcc-nggip.iges.or.jp/public/wetlands/pdf/Wetlands_separate_files/WS_Chp2_Drained_Inland_Organic_Soils.pdf

https://pubs.rsc.org/en/content/articlelanding/2018/em/c8em00414e#!divAbstract

https://www.geos.ed.ac.uk/~dstevens/publications/derwent_cc01.pdf

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2415674



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.