Erfaringer med høstraps på Skogn
.
For gårdbruker Joar Svendgård på Skogn i Levanger ble nysgjerrighet og en tur til Inderøy i 2019, sammen med naboen det som gjorde at han torde å teste dyrking av høstraps.
«Vi hadde hørt at Halvar Sundal, på Inderøy, dyrka høstraps så vi dro en tur dit for å se litt nærmere på det. Det endte med at vi satt en hel dag og diskuterte dyrkningsteknikk, sorter, sprøytemiddel og sånt. Etter det drog jeg hjem og bestilte såfrø på direkten. Jeg har også prøvd meg på høstbygg.»
En fordel med å dyrke høstraps så langt nord er at smitte- og insektstrykket er lavt. Svengård trengte ikke sprøyte mot hverken insekter eller sopp. Med en avling på 500 kg per dekar med høstraps kan Svengård være veldig fornøyd, både med høstrapsen og med høsthveten som ble dyrka etter rapsen. Høsten 2020 sådde han høsthvete Jantarka som ga en avling på over 900 kg per dekar.
«For å oppnå samme dekningsbidrag på bygg må du over 1000 kg per dekar sammenlignet med høstraps. I tillegg til førgrødeeffekten av høstrapsen på høsthveten er det å kunne praktisere redusert jordarbeiding er veldig positivt. Høsthveten ble sådd direkte i stubben av høstrapsen. Jeg måtte justere ned såmaskinen for å komme ned i sort jord da jeg sådde høsthveten pga mye rester fra høstrapsen.»
Svengård har god tro på at redusert jordarbeiding er gunstig for både jordstrukturen og jordlivet, men samtidig understreker han at han trenger mer erfaring og at det ikke er snakk om å selge plogen enda.
I år ble det hverken noen høstraps eller høstbygg da Svengård hadde nok å gjøre med montering av nytt transportsystem og bygging av varmluftstørke. Han tenkte ikke på høstkorn før alt var tresket. Da kastet han seg rundt og fikk sådd 360 dekar med høsthvete.
"Jeg vil få ned så mye høstkorn som mulig. Først og fremst på grunn av forsommertørken som har vært de siste åra. Høstkornet klarer det mye bedre enn vårkorn. Det er litt risiko med høstkorn, men i praksis er det egentlig kun kostnader med såkorn og litt gjødsel, og den risikoen er det verdt!"
Gjødsling, såing og plantevern i høstraps hos Svendgård
.
Vekstskifte mellom vårhvete og havre på Skatval
.
Gårdbruker Olav Hagerup på Skatval har lang erfaring med å dyrke både havre og vårhvete. Hagerup starta med å dyrke vårhvete i 1979 og havre i 1997. Fram til i fjor var arealet i prinsippet delt i to; halvparten havre og halvparten vårhvete.
«Jeg fikk til litt mer jord i fjor og tenkte at jeg hadde lyst til å prøve noe nytt. Derfor sådde jeg både litt erter og vårraps våren 2021, og det var spennende. Ertene så veldig fine ut hele sommeren, men så ble det en periode med regn. Jeg fikk likevel treska til slutt og det ble et bra dekningsbidrag til tross for at det hadde begynt å ry og det lå en del på marken. Jeg gjødsla kun med svinegjødsel og det ble ikke sprøytet.»
I begynnelsen da Hagerup starta som kornprodusent hadde han nesten bare vårhvete, men etter hvert merket han at det ble mer flekker på vårhveten når han hadde hatt det på samme skifte flere år etter hverandre. Etter at han fikk inn havre ble det bedre, og nå er standarden at han veksler mellom havre og vårhete.
«Jeg merker ofte på markdager, når det er prat om hvor mye sopp det er, at jeg har mye mindre sopp enn mange andre. Det må være for at jeg skifter mellom havre og vårhvete hvert år.»
Hagerup har som mål å oppnå matkvalitet på vårhveten. I år valgte han å treske vårhveten rett før regnet i starten av september, nettopp for å oppnå matkvalitet. Da hadde hveten vært 120 dager i jorda, 6 dager mindre enn det som står i sortsbeskrivelsen.
«Det var en veldig bra sommer sånn sett at det ble treska tidlig. Vårhveten hadde en vannposent på 30 %, men jeg tror det ble matkvalitet fordi den fikk normalt med gjødsel og litt regn. Det er falltallet som ryker hvis det ikke blir matkvalitet. I gjennomsnitt blir det annethvert år med fôr og matkvalitet. Prismessig blir det like bra som bygg hvis jeg får fôrkvalitet.»
Hagerup er alltid nøye med å gjødsle med mål om å oppnå matkvalitet og velge sorter som ikke er under klasse 2. Målet med havren er at den gir et godt vekstskifte til vårhveten og at den klør mindre enn bygg. Hagerup er allergisk mot bygg og vil derfor ikke dyrke så mye av det.
«Havren klør også når den er tørr, men jeg overlever. Jeg har jevnt over høgre avling med vårhvete enn bygg (og havre) og muligheten til å få høgre avling i kombinasjon med matkvalitet gjør at den er mest spennende å dyrke, selv om det blir litt sein tresking en del år.»
Gjødsling, såing og plantevern hos Hagerup
.
Våroljevekster på Levanger
.
Øystein Jørem på Levanger er svært interessert i å utvikle produksjonen sin og har mange tanker og oppfatninger om hvordan dyrkingspotensialet i Trøndelag kan utnyttes bedre.
«Jeg har en agronomisk interesse for dyrkingen. Målet mitt er å ha et 6-årig omløp med tidlig høsthvete, høstrybs, høsthvete/vårhvete, havre, bygg og høsthvete/bygg. Blir det tillatt med stråkorting skal jeg ha inn erter og kutte ut noe bygg. Vi i Trøndelag bør kunne produsere mer proteinvekster og redusere overskuddet av bygg.»
Jørem starta med oljevekster for 10-15 år siden og har hatt det mer eller mindre hvert år siden for å få til et bra vekstskifte.
«Vi er alt for dårlige på å tenke vekstskifte i Trøndelag! På egen gård merker jeg tydelig at året etter jeg har hatt oljevekster er det vesentlig mindre sykdommer i byggen og jeg tar minst 50 kg mer i avling året etter uten noe ekstra innsatsfaktorer. I tillegg kan du så vårkornet direkte i stubben året etter, du trenger ikke noen jordarbeiding.»
Han har testa høstbygg tidligere for å få inn høstraps i vekstskiftet, men dessverre fungerer det dårlig hos han fordi kortnebbgåsa spiser opp det meste. Jørem har også prøvd seg på frøproduksjon av timotei, men problemet er det samme der - gåsa spiser den opp. Til neste år skal han prøve noe nytt:
«Jeg skal prøve å så inn hvitkløver i vårrybsen. Hvitkløver tåler sprøyting med ugrasmidlet Select og kommer forhåpentligvis som et skudd på høsten når jeg har høsta rybsen. Da kan hvitkløveren ligge til våren og så kan jeg direkteså bygg i hvitkløveren. Da får jeg en vekst som dekker jorda over vinteren og reduserer jorderosjon og som bidrar med vekstnæring til bygget.»
Når det gjelder økonomi ser Jørem det over flere år framfor for å vurdere hver enkelt vekst for seg.
«Økonomien i 215 kg rybs er dårligere det enkelte året enn bygg, men du må ta det i betrakting i hele vekstskiftet og den positive effekten rybsen har. På sikt er målet å få inn høstrybs som kan gi 300 kg i avling og da konkurrerer den med en byggavling på 600 kg.»
Dyrkingspraksis med vårrybs hos Jørem i Levanger
.
Høstbygg
.
Å få til et bra vekstskifte har lenge vært viktig for Fridtjov Skjerve i Skogn. Allerede for 35 år siden begynte de med høsthvete på gården, og målsettinga med vekstskiftet er klar:
«Å spre risikoen og ta ut mest mulig avling som igjen gir best mulig økonomi i kornproduksjonen er målet. Jeg prøver å så ganske mye om høsten, først og fremst høsthvete, men også høstbygg hvis det er mulig. Høstkornet kan i de fleste år gi vesentlig bedre avling, spesielt t på planert leirjord og når det er forsommertørke.»
Helst vil Skjerve så en tredjedel av arealet med høsthvete og resten av arealet med bygg og forhåpentligvis oljevekster. Når det passer i omløpet og det er praktisk mulig, sår han høstbygg. Grunnen til at han sår høstbygg er at den kan treskes tidlig og dermed kan han så høstraps etterpå. En annen stor fordel med å skifte mellom ulike vekster er mulighet det gir for å benytte plantevernmidler med ulike virkningsmekanismer.
«Jeg har resistent vassarve, eller i vært fall vassarve som er vanskelig å ta. Når jeg skifter mellom forskjellige vekster, har jeg mulighet å bruke ugrasmidler med ulike virkningsmekanismer og det har god effekt på ugraset.»
At høstkorn og særlig høstbygg har stort avlingspotensiale er det ingen tvil om. Skjerve har dyrka høstbygg to ganger, den første ble sådd i 2018 og så elendig ut om våren, men ga likevel ok avling.
«Jeg vurderte å så det opp, men bestemte meg for å ikke gjøre det. Det ble tynt og det blei etterspiring som forsinka innhøstinga og dermed rakk jeg ikke å så høstraps. Avlinga ble bedre enn fryktet, ca. 650 kg per dekar. Det varierte imidlertid mellom 350 og 1000 kg i avlingsregistreringa på treska, og det viser at høstbygg virkelig kan gi god avling i Trøndelag!»
Selv om det ikke ble høstraps etter høstbygg i første forsøk, sådde Skjerve høstbygg på nytt i 2019. Det var en tøff vår i 2020 som påvirka høstbygget, men likevel oppnådde han ei avling på 500 kg per dekar, - og dette året fikk han sådd høstraps. Høstrapsen lyktes han veldig bra med og det ble ca. 500 kg per dekar. Dermed blei det alt i alt god inntjening. Også høsten 2021 har Skjerve sådd høstbygg, i håp om å kunne så høstraps i 2022.
«Det vanskeligste med høstbyggen er overvintringa. Den mest kritiske perioden er om våren når det fryser om natta og tiner på dagen. Det jeg risikerer er såkornet og litt gjødsel, harvinga skulle jeg gjort uansett og gevinsten med å lyktes med høstbygg og så høstraps etterpå er verdt den risikoen.»
Dyrkingspraksis for høstbygg på Skogn
.
Økologisk ertedyrking i Melhus
.
Når en driver økologisk produksjon blir det særlig viktig med et godt vekstskifte og avgjørende å se på helheten av å dyrke ulike vekster. En som både har stor interesse og mye kunnskap om dette er Anders Eggen i Melhus.
«Jeg dyrker både høstbygg, høsthvete, høstraps, rughvete, bygg, vårhvete, havre og erter. Jeg har ikke alt alle år, men det er dette jeg skifter mellom. Prøver å ha ca. 1/3 med gras og erter og 2/3 med korn. Jeg prøver å få en helhet i hele vekstskiftet og er ikke så opptatt av resultatet for en enkelt vekst i ett enkelt år.»
Selv om Eggen ikke har dyr på gården som spiser gras, har en del areal med eng i vekstskiftet som et ledd i ugrasbekjempinga. Samarbeidet med en annen gårdbruker som høster graset og bruker det i sin melkeproduksjon, fungerer godt.
«Jeg ønsker å ha kortvarig eng, målet er at den ikke skal ligge mer enn to år. Jeg taper penger hvis enga blir liggende lenger, men samtidig må jeg ha eng for å kunne ha korn. Derfor er ertene fenomenale å få inn, de gir et godt vekstskifte og det som jeg har best avling og best netto på. Det er en stor drivkraft.»
Problematikken med ugras er også årsaken til at Eggen ønsker å få inn en del høstkorn, da det er bra mot frøugras på økoareal. Meldestokk kan bli et stort problem hvis det blir for mye vårkorn.
Det er mange som opplever at fallhøyden er stor når en dyrker erter, og at en må regne med at det kan bli vanskelig å treske. Eggen har også opplevd dette enkelte år, men synes det generelt går bra.
«Jeg har satt 10. mai som siste frist for å så erter. Har jeg ikke fått ertene i jorda da, blir det korn i stedet. Grunnen er at jeg vil treske ertene i første halvdel av september fordi det ofte blir regn seinere i september. Å treske seinere enn midten av september er ikke så artig, ertene legger seg ofte ned og drysser. Det er ca. 1 av 10 år som jeg ikke har kunnet treske ertene og det synes jeg er bra. Jeg velger å ha erter på ca. 40 dekar i året. Med det arealet rekker jeg å treske alt på en dag. Det er en stor fordel når en dyrker erter i et område med ustabilt vær.»
En forutsetning for å dyrke erter er å ha egen tørke. Levering av økologiske erter direkte i sesong er ikke mulig. Økonomisk er ertene bra. De får ingen gjødsel da Eggen har gode fosfor- og kaliumtall i jorda, og etter såing gjøres det ikke noe mer før det er tid for tresking.
«Ertene krever lite i form av gjødsel og andre innsatsmidler. Dessuten får jeg ekstra pristillegg fordi de er økologisk dyrka. Jeg synes derfor at jeg får godt betalt for å dyrke en vekst med høy risiko. Det blir både godt dekningsbidrag på ertene, og året etter når jeg dyrker bygg. Med erter som forgrøde oppnår jeg minst 50 kg ekstra med bygg.»
Dyrkingspraksis med erter i et økologisk vekstskifte
Ønsker du mer kunnskap om vekstskifte?
NLR Trøndelag tilbyr rådgiving om vekstskifte, både til enkeltmedlemmer og i grupper. Ved å bli med i en av våre erfaringsgrupper, får du mulighet til å lære av og diskutere med både kollegaer og rådgivere. Vi kan også bistå med hjelp overfor to eller flere gårdbrukere som ønsker å samarbeide om vekstskifte. I tillegg til faglige råd og veiledning, kan vi bidra til viktige avklaringer i starten av samarbeidet og med å få på plass gode avtaler som kan bidra til at samarbeidet blir vellykka.
Ta kontakt med din lokale rådgiver, eller med Sanna som har en sentral rolle i prosjektet Vekstskifte Trøndelag.
