Kulturbeiter - avlingsvariasjon

08.01.2018 (Oppdatert: 09.01.2018)

Kulturbeitene varierer mye i avling og tilstand. Vi ser dette både på jordprøver, og når vi er ute på befaringer. Vi har forsøk som viser variasjoner fra 100 fem pr daa på dårlige beiter og opp til godt over 1000 fem pr daa i toppårene på gode beiter. Vi snakker da om avlinger dobbelt så høye som gjennomsnittlig engavling i området!

Selv om høsten kommer, og lauvet gulner, vil et godt kulturbeite fortsette å levere avling og gras med høy kvalitet.

Gårdenes behov for beiter varierer, og overskudd av avling i beiter er lite omsettelig som salgsvare. Har man rikelig med beiteareal pr dyr, vil snylterproblematikk bli mindre. Derfor kan det for enkelte være riktig å ligge på et lavt avlingsnivå, om man har rikelig med areal. Skal man derimot ta høye avlinger, kreves innsats både i arbeid og penger.

Plantebestand

Et kulturbeite som leverer store avlinger domineres av raigras og ulike rapparter, gjerne med innslag av kvitkløver. Vi ser at raigras trives i beiter langt utenfor de tradisjonelle «raigrasområdene» i fylket. I mange tilfeller har stell og bruk av arealene vel så stor betydning for artssammensetningen som klimatiske forhold . Fremkommeligheten med traktor varierer i beitene, og jordarbeiding er tilnærmet umulig i de fleste kulturbeiter. Hvordan får man da inn de grasartene man ønsker?

Kalking

Raigras, rapp og kløver krever kalkrik jord for å trives. I beiter er det overflatekalking som er aktuelt. Siden man ikke få blandet kalken inn i jorda, må man kjøre noe mindre mengder enn man er vant med i gjenlegg. Anbefalte mengder er da rundt 350 kg grovdolomitt, granulert kalk eller tilsvarende. Velger man skjellsand anbefales 10 hl pr dekar. Overflatekalking er ofte ikke nok til å heve pH tilstrekkelig på sure beiter, så øvelsen bør gjentas hvert 2. år til man er på rett nivå. Overdreven kalking medfører at graset tar opp mindre av enkelte viktige mineraler. Det gjør at faren for mineralmangel og redusert tilvekst hos beitedyra øker ved økende pH. 

Hvorvidt man velger kalk eller skjellsand kommer an på pris og mulighet/utstyr for spredning. Er det lang transport kommer ofte kalk bedre ut enn skjellsand, da man får mye mer med seg pr lass. Husk bare at ei kalkvogn fylt med kalk er betydelig tyngre å dra med seg i et kupert og bløtt beite enn ei med skjellsand.  Ei vogn fylt med kalk inneholder i praksis dobbel mengde kalkvare som ei med skjellsand.

Næringstilgang

Beiteplantene vi er ute etter er relativt næringskrevende, særlig raigras. Det kreves med andre ord tilførsel av gjødsel. Husdyrgjødsel i beiter kan være aktuelt. Denne er fosforrik, og mange beiter kan godt få en del fosfor, i motsetning til enga som ofte har rikelig fra før. I praksis snakker man da ofte om gjødsling med husdyrgjødsel tidlig på våren, og tilførsel av ren nitrogengjødsel resten av sesongen. Handelsgjødsel i form av fullgjødsel om våren (ofte 22-2-12) er ofte passende der man ikke benytter husdyrgjødsel, etterfulgt av ren N-gjødsling utover i sesongen. Helgjødsel, eventuelt tilsatt mineraler til beitedyrene er også gode alternativer som vårgjødsling. Husk å gjødsle lite og ofte. 4-5 kg N pr gjødsling er passe.

Konkurranse

Beiteplantene vi ønsker må konkurrere seg inn i beitet, da vi ikke klarer å lage et såbed. Artene vi ønsker er beitetålende, slik at beiting i seg selv vil favorisere disse. Raigras har svært rask gjenvekst, og konkurrerer ut de fleste andre grasslag om forholdene ligger til rette for det. Skiftebeiting av ett eller annet slag vil gi mulighet til å ta ut mye avling fra beitet. Kontinuerlig, hard beiting, hvor graset stadig blir beitet helt ned svekker planten kraftig. Ved for hard beiting svekkes planten så mye at den mister konkurranseevnen, og i verste fall går ut. Man ødelegger da avlingspotensialet i beitet.

Isåing

Direktesåing i beite kan være effektivt, men er et sjansespill. Skal man virkelig satse på store avlinger i et beite, anbefales dette likevel. Trolig vil man få best effekt ved å så svært tidlig om våren, og eventuelt på høsten. Vi har fått flere tilbakemeldinger om gode resultater ved å så på frossen jord, tidlig på våren, men har lite data fra forsøk på dette her til lands. Metoden anbefales i en del utenlandsk litteratur. I beiter er det da aktuelt å så med handelsgjødselspreder, eventuelt iblandet granulert kalk for å forenkle doseringen. Det er også mulig å blande såfrø inn i husdyrgjødsel eller sammen med handelsgjødsla ved utkjøring med sentrifugalspreder. Hvordan man får ut såfrøet ser ut til å være mindre viktig, men derimot har grassorten stor betydning.

Flerårig raigras er førstevalget ved direktesåing. Bruk gjerne en allsidig raigrasblanding med flere typer, og ha helst med diploide sorter, da disse er best tilpasset beiting. Får man inn godt med raigras har man et beite som utnytter vekstsesongen godt, svarer bra på gjødsling, tåler opptrakking, og gir svært stor avling.

 

I tillegg må man ha kontroll på ugras, vegetasjon og drenering.

Mer kan leses her:

https://rogaland.nlr.no/fagartikler/stell-av-beiter-vinterstid/