Kulturlandskap

Sidan 2018 har norske geiter beita gjerdefritt på fleire gardar, og det er i gang uttesting på sau og storfe med mål om løyve i 2020. Nofence er ei norsk oppfinning som gjer det enklare å bruke utmarka til beite.

Stellet av denne delen svært viktig om man skal unngå avlingstap, men hennsynet til biologisk mangfold gjør at vi ikke alt vi har anledning til å gjøre. Hvordan skal vi stelle kan kantsoner mot vassdrag på en god måte?

Formålet med denne planen er å klarlegge behovet for skjøtsel på Hadsel prestegård i forhold til kulturminner og vegetasjonsutvikling, og å beskrive de skjøtselstiltak som vil gi best effekt sett i forhold til eiendommens størrelse og beskaffenhet. Ulike aktører er aktuelle i den praktiske utføringa av skjøtselstiltak, og dette er omhandla i planen. Men det er i henhold til prosjektbeskrivelsen vektlagt forhold knytta til beitedrift og med Hadsel fellesbeite som leietaker.

Det er et overordna ønske fra storsamfunnet om å ivareta kulturlandskapet. Spørsmål som kommer i etterkant er hvilket kulturlandskap som skal bevares, hvem definerer det ønska kulturlandskapet og hvordan bør dette gjøres?

En fremmed art er en organisme (dyr, plante, insekt eller sopp) som forekommer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde.

Det har vært mange spørsmål om nordgrensa for kystlynghei. Etter besøk av Mons Kvamme fra Lyngheisenteret i Hordaland nå i høst, ble det gjort befaringer flere steder i Vesterålen og Sør-Troms, i tillegg til Lofoten. Det ble gjort registreringer og det er klart at det finnes kystlynghei så langt nord som Troms.