For å kunne gjera eit slikt val enklare har me sett på løysingar der ein kan starta med mjølkestall, men på ein veldig enkel måte bygge om til robot på eit seinare tidspunkt. Brukte mjølkestallar kan kjøpast for ein rimeleg sum og i god stand. Differansen på kjøp av stall vs mjølkerobot kan fort ligge på nær 1 mill. Dette kan være avgjerande i prosjekter der økonomien er krevjande og ein må få ned totalkostnaden på prosjektet. Derfor har me brukt ein del tid på å finne gode løysingar som krev minimalt av ombygging, samtidig som ein kan halde den daglege drifta i gang under ombygginga. Ei god løysing me har komme fram til tar utgangspunkt i ei planløysing basert på mjølkerobot med velferdsavdeling, men roboten er bytta ut med stall. Denne løysinga gir deg alle fordelande med mjølkestall som velferdsavdeling, fleksibel utskillingsbinge, maksimal plassutnytting og enkel ombygging til robot.

Blir det aktuelt å bygge om, demonterast den eine sida av stallen og erstattast av mjølkeroboten. Samtidig som dette skjer har ein den andre halvdelen av stallen i drift og kan mjølke der til roboten er ferdig montert. Når roboten er i drift kan resten av stallen demonterast. Ein bygger då veggar rundt roboten og grava. Grava brukas vidare som den er for å ha ein god arbeidshøgde for betjening av roboten. Arealet der den andre halvparten av stallen var montert byggast om til to ekstra liggebåsar. Dermed har ein bygd om frå stall til robot utan å gjera noko meir i verken hovudlausdrifta eller velferdsavdelinga.

Forutsett eit bygg med same mål lengde x bredde ser ein at med å bygge med mjølkerobot i staden for mjølkestall vil det vera plass til to ekstra båsar frå dag ein. Mange har ikkje moglegheit til å auke produksjonen sin så mykje frå dagens drift med ein gang. Kamp om grovfôrareal og høge kvoteprisar gjer at det nødvendigvis ikkje er behov for desse liggebåsane.

Alternativet er å bygge med mjølkerobot frå starten av og heller bygje eit 1,2 m kortare bygg. Kostnadssparinga for eit slik tiltak kan forventast ligg på 200- 250 000 kr. Bygger ein med stall kan ein bygge om etter ei vis tid når deler av investeringa er nedbetalt. Dermed er det eit bygg med stor fleksibilitet og alle dei same fordelande med ei god planløysing som om det bygjes med robot. På denne måten vil ein utsetje investeringa i roboten til produksjonen er oppe på planlagt nivå, og dermed redusere den økonomiske belastninga frå starten av. Samtidig har ein ei optimal planløysing med stor fleksibilitet for både stall og robot.

Høyrest dette spennande ut og du ønskjer å sjå på ei slik løysing, må du bare ta kontakt med oss.

Hallgeir Gravelsæter har Bachelorgrad i husdyrfag, velferd og produksjon frå HiNT, Steinkjer, og har jobba som bygningsrådgivar i NLR i 6 år. Jobba 3 år på Jæren med mykje planlegging av storfebygg og hovudsakleg mjølkefjøs. Hadde også tett kontakt med ei dansk rådgivar på logistikk innan storfebedrifter. Flytta nordover til Senja i 2014 til heimgarden til sambuaren min. Driv her med mjølkeproduksjon på ku i moderne lausdriftsfjøs. Jobbar deltid på sida av garden og har gjort det i 3 år i Landbruk Nord før me flytta over til NLR Nordland.