Artikkelen omhandler skredfare i grunnen under bygning. Andre naturpåkjenninger som jord- og flomskred, snø- og fjellskred, steinsprang, springflo, flom og vind er ikke omtalt. Det foreligger ikke påstander om årsakssammenhenger mellom byggeaktivitet på gårdsbruk og skredet den 30.12.20 i Gjerdrum.
Jordarter som bryter sammen
Jordarter som mister mye av sin styrke ved overbelastning finnes hovedsakelig i områder som var fjord- og havbunn under istida. Breer og smeltevann førte med seg store mengder materiale til hav, fjordsystemer og elvedeltaer. Ligger gården under «marin grense» kan byggegrunnen inneholde ustabile marine avsetninger. Marin grense ligger om lag 70 meter over havet i Finnmark, om lag 90 m.o.h. i indre Troms, til rundt 140 meter over havet sør i Nordland.
Kvikkleire er en ekstrem variant av jordarter som i utgangspunktet kan ha betydelig fasthet, men som ved overbelastning kan kollapse uten særlig forvarsel. Kvikkleire er leirpartikler avsatt i sjøvann og flettet sammen som åpne «korthus». «Korthuset» holdes sammen av saltet i porevannet som omgir leirpartiklene. Dersom «korthuset» overbelastes eller saltet vaskes ut, kollapser leira og blir flytende (3). Overbelastning ved deponering av masse oppgis å være utløsende for flere skred (blant andre Rissa i 1978 og Skjeggestad bru i Vestfold i 2015). Utvasking eller erosjon antas å ha vært utløsende for skredene ved Kråknes i Alta og Jonsrud i Vefsn i 2020 blant andre.
Løst lagret sand og silt kan også bryte sammen ved overbelastning. Jordartene finnes ofte som avsetninger i tidligere elver og deltaer. Silt (kvabb) er finkornet (mellom 2/1000 og 6/100 mm) og forekommer ofte sammen med leire. Sand har større korn (6/100-2 mm). Løst lagret materiale er gjennomtrengbart med lett utstyr og er særlig sårbar for overbelastning ved bygging i eller nær skråninger (3). Geologiske og hydrologiske prosesser kan over tid føre til blandinger av løsmasser det kan være vanskelig å tolke.
Krav og roller
Teknisk forskrift til plan og bygningsloven har flere bestemmelser om sikkerhet mot skred. Mange gårder ligger på fruktbar jord under marin grense. Dersom området er skredfarlig, er bestemmelsen om byggverk i skredfareområder relevant. Her heter det at byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred og sekundærvirkninger av skred i henhold til riktig sikkerhetsklasse (1).
Den som søker byggetillatelse, skal redegjøre for om kravene til sikkerhet er ivaretatt. I fareområder kreves det spesielle faglige kvalifikasjoner for å kartlegge farer og anbefale tiltak.
Bonden/tiltakshaver må sørge for at det de som utarbeider grunnlaget for byggesøknaden har dokumenterte kvalifikasjoner for å utføre dette arbeidet.
Kommunen skal avslå byggesøknad dersom det ikke er stadfestet og dokumentert at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt. Kommunen har gjennom behandling av planer og byggesaker ansvar for å påse at sikkerheten er ivaretatt ved utbygging i områder med naturfarer (2).
Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) ivaretar statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er statlig myndighet på flere områder innen bygningsdelen av plan- og bygningsloven. DiBK utgir bl.a. veiledere for hvordan man kan oppfylle lovkrav til byggverk.
Undersøkelser
NVE utgir kart over bl.a. fare- og aktsomhetsområder. Det er gjort grovkartlegging over store deler av landet og mer detaljert kartlegging i utsatte områder. Gå inn på NVE temakart på internett og legg til det innholdet/kartlaget du er særlig interessert i. Husk at lokal kunnskap om jordbunn, erosjon og skredhendelser er viktig supplerende kunnskap. NVE utgir også nyttig veiledningsmateriell.
Illustrasjon 3 a & b. Kart som viser faregrad (øverst) og risikoklasse (nederst) ved kvikkleireskred. (Kartutsnitt fra Hemnes kommune.)
Mange kommuner stiller i kommuneplanen krav og geoteknisk undersøkelse i fareområder. Kommunene bruker gjerne aktsomhetskart, faresonekart og faregradskart-kvikkleire, i behandling av plan- og byggesaker.
Bonden/tiltakshaver kan be om forhåndskonferanse med kommunen for å avklare forutsetninger og rammer for et byggetiltak. Typiske spørsmål er hva en vet om grunnforhold, skred- og flomfare, og hvilke vilkår kommunen vil stille for å gi byggetillatelse. Vi erfarer at forhåndskonferansen gir viktige avklaringer tidlig og mer effektiv saksbehandling.
Rådgivere i geoteknikk har spesialkompetanse og utstyr for å gjennomføre grunnundersøkelser og utføre analyser og beregninger av bl.a. rasfare, erosjonsfare, bæreevne og områdestabilitet.
Tiltak
Rådgivere i geoteknikk angir tiltak som må gjennomføres for byggverk i aktuell sikkerhetsklasse for skred. De kan også angi tiltak for å sikre stabilitet i et større område.
Rådgivere i byggeteknikk innarbeider anbefalingene fra rådgiver i geoteknikk i byggebeskrivelse og byggetegninger. Vi erfarer at anbefalingene fra rådgivere i geoteknikk er viktig for vår bygningsrådgivning til bøndene. Det gjelder forhold som belastning på grunnen, plassering av gjødselkummer og bygninger, gravedybder, hvor og hvordan masse skal deponeres osv.
Utførende entreprenører skal være godt orientert om grunnforholdene og følge byggebeskrivelser, byggetegninger og annet relevant materiale.
Aktørene i en byggesak skal holde hverandre orientert om forhold som er relevante. Avvikende grunnforhold, tegn på utglidninger, ønske om endret masseforflytning er noen eksempler på dette.
Utfordringer
Utbygginger i landbruket er ofte økonomisk marginale. Driftsbygninger finansieres normalt med grunnlag i tegninger og utredninger forut for rammetillatelse fra kommunen. Man vegrer seg for å bruke betydelig med penger på bl.a. geotekniske utredninger før finansiering er avklart. Skredulykker påfører samfunnet betydelige kostnader. Bør det avsettes midler øremerket rådgivning innen geoteknikk i byggesaker i landbruket?
Mer kunnskap er viktig for å forstå hvorfor skredhendelser som i Gjerdrum skjer. En ekstern ekspertgruppe skal jobbe med dette. Det pågår diskusjoner bl.a. om mekanismene som til slutt utløste skredet og om nødvendig kunnskap og uavhengighet er ivaretatt i forarbeid, gjennomføring og kontroll av utførte byggearbeider.
Referanser
- Direktoratet for byggkvalitet, lastet ned 22.01.21: Teknisk forskrift TEK17 m/veiledning.
- Direktoratet for byggkvalitet, lastet ned 22.01.21: Utbygging i fareområder. Revidert utgave av H0-1/2008.
- Norges vassdrags og energidirektorat, 2019: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Veileder nr. 1/2019. NVE.
- Norges vassdrags og energidirektorat, lastet ned 22.01.21: Kartutsnitt kvikkleirefaregrad og kvikkleirerisiko.
