Ulike driftsmåter i eng - resultater 4. engår (2006)

Resultatene i fjerde engår i dette forsøket viser at det er betydelig lågere avling i økologisk drevet eng enn i konvensjonell eng. Det som er spesielt interessant er at avlingsforskjellen mellom det intensivt gjødsla leddet kontra det ekstensive leddet er svært liten. Det er kun 17 prosent mindre avling på det ekstensive leddet, som totalt er tilført 9,1 kilo nitrogen per daa mot 20,6 kilo nitrogen per daa på det intensive leddet.

Formålet med forsøket er å demonstrere forskjeller mellom økologisk, ekstensiv og intensiv drift av eng med tanke på kløverbestand, ugrasmengde, avlingsnivå og overvintring. I denne artikkelen presenteres resultater fra fjerde års eng. Forsøksringene som har levert resultat i 2006 er: Salten, Økoringen Nordre Nordland, Vesterålen og Midt-Helgeland.

Forsøksopplegg

Forsøksfeltet er på totalt ett dekar, og hvert felt er delt inn i tre ruter/forsøksledd av ca. 300m2.

Forsøksleddene skilles ved ulike nivå på nitrogengjødsling.

Ledd 1: økologisk - bare husdyrgjødsel.

Ledd 2: ekstensivt - husdyrgjødsel + moderat N-gjødsling med mineralsgjødsel.

Ledd 3: intensiv - husdyrgjødsel + sterk N-gjødsling med mineralsgjødsel.

Husdyrgjødsla spres ved hjelp av det gjødselutstyret den enkelte feltverten bruker på sin gård. På hvert av felta ligger de ulike driftsmåtene side om side slik at de får samme vilkår når det gjelder jordtype og klima.

Feltene ligger på gammel kulturjord og på jordtyper med et godt utgangspunkt, dvs. mineraljord med noe mold. Alle feltene er kalka opp til pH over 6. Ved høsting tas det ut fire høsteruter fra hvert forsøksledd. Hver av høsterutene er på minimum 10 m².

Gjennomsnittsavlingen fra de fire høsterutene utgjør totalavlingen for forsøksleddet. Etter at alle høsterutene er tatt ut fra forsøksfeltet, blir hele feltet høstet maskinelt med traktor. Dette for å få en behandling av feltet som er mest mulig lik det som skjer i enga hos gårdbrukerne.

Grønnfor

I første driftsår - 2001, ble det dyrket grønnfôr med grønnfôrblanding FKT Spire Grønnfôr nr. 1, 15 kilo per dekar som inneholder bygg, grønnfôrerter, fôrvikker og 3 kilo italiensk raigras per dekar. Gjødslingsnivåene som ble brukt i grønnfôråret var som følger for de ulike leddene:

Økologisk - 3 tonn storfegjødsel/daa.

Ekstensiv - 3 tonn storfegj + 3 kg N/daa.

Intensiv - 3 tonn storfegj. + 6 kg N/daa.

Gjenlegg

I andre driftsår, 2002 ble det sådd gjenlegg med dekkvekst på hele feltet. Frøblandingen som ble brukt var 2,5 kilo FK Spire nr. 8, 0,5 kilo Betty rødkløver og 8 kilo bygg per dekar som dekkvekst.
Før såing ble frøene av rødkløver smittet med Rhizobium-bakterier. Bakteriekulturen lever på planterøttene til kløveren og hjelper kløveren i å ta opp nitrogen fra luftlommer i jorda. De tre rutene, Økologisk-, Ekstensivt- og Intensivt drift, ble behandlet likt med unntak av gjødslingsnivå. Alle tre driftsoppleggene ble tilført to tonn blautgjødsel fra storfe. Ekstensiv drift fikk i tillegg 3 kilo nitrogen per dekar i form av mineralgjødsel mens intensiv drift fikk tilført 7 kilo nitrogen per dekar fra mineralgjødsel.

Engårene

I engårene har alle tre rutene fått tildelt to tonn husdyrgjødsel fra storfe. I tillegg har det ekstensive og det intensive forsøksleddet fått tilført ulik mengde fullgjødsel. Type fullgjødsel ble valgt ut fra jordanalyser på de ulike feltene.

Tabell 1: Gjødsling på de enkelte ledd i engåra.

Resultat

Figur 1. Brutto tørrstoffavlinger i 4. års eng i kilo pr dekar fra fire felt i Nordland samt
gjennomsnittsavlinger for de tre forsøksleddene.

Avlingsnivå

I figur 1 presenteres brutto tørrstoffavlinger fra de fire forsøksfeltene i Nordland samt gjennomsnittsavlinger for de tre gjødselregimene. Totalavlingene på de økologiske rutene fra de tre feltene som har både 1. og 2. slått varierer fra 361 til 582 kg tørrstoff pr dekar. Gjennomsnittsavlingen på økoleddet er på 451 kg tørrstoff per dekar eller 379 FEm per dekar når vi bruker en omregningsfaktor på 0,84 Fem per kilo tørrstoff. Til sammenligning med 3. års eng fra året før, så var avlingen på økoleddet da på 627 kg tørrstoff per dekar.

På de ekstensive rutene som har fått tildelt 7,5 kilo nitrogen mer per dekar enn det økologiske leddet, varierer avlingene fra 570 til 672 kilo tørrstoff per dekar. I gjennomsnitt for de tre feltene lå avlingen på de ekstensive rutene på 637 kilo tørrstoff per dekar eller 535 FEm per dekar. Til sammenligning med året før, var gjennomsnittsavlingen for det ekstensive leddet på 744 kg tørrstoff per dekar.

På det intensive leddet som har fått tilført 18 kilo nitrogen mer per dekar enn den økologiske leddet, har totalavlingene på de tre feltene variert fra 632 til 934 kg tørrstoff pr dekar. Gjennomsnittsavlingen var her på 765 kg tørrstoff per dekar eller 643 FEm per dekar. Året før lå avlingene på 840 kilo tørrstoff per dekar i det intensive forsøksleddet.

Liten forskjell i avling mellom ekstensivt og intensivt ledd

Med bakgrunn i gjennomsnittsavlingene for de tre feltene, ser vi at det økologiske leddet har gitt 41% lavere avling enn det intensive leddet nå i det fjerde engåret. I andre engår hadde det økologiske forsøksleddet 30% lavere avling enn det intensive forsøksleddet og i tredje engår 25% lavere avling. Det ekstensive leddet har i 2006 gitt bare 17% lavere avling enn det intensive leddet. Det intensive forsøksleddet gir liten avlingsøkning selv om gjødslingsmengden har økt fra 9,1 kilo nitrogen per dekar på det ekstensive leddet til 20,6 kilo nitrogen pr dekar på det intensive leddet.

Kløverandelen

Det ble også gjort registreringer av kløverprosenten på de ulike leddene på fire av de fem feltene. Fra hvert ledd ble det tatt ut en rute på 0,25 m² som ble sortert i to fraksjoner - kløver og gras. Fraksjonene ble veid, tørka og veid på nytt etter tørking for å bestemme prosentandel kløver i enga.

Tabell 2: Gjennomsnittlig kløverprosent på de ulike leddene i 2006.

Figur 2 viser kløverprosenten i 1. og 2. slått på fire av forsøksfeltene. På et felt ble det kun tatt registrering på 1. slått. Det er stor variasjon i andel kløver på feltene. På de økologiske rutene varierte kløverprosenten på førsteslåtten fra 13,2 til 42,2% og for andreslåtten varierte kløverprosenten fra 19 til 47,5%. På de ekstensive rutene varierte kløverandelen fra 1,8 til 13,3% på førsteslåtten og mellom 13,8 -17,5% på andreslåtten. For de intensive rutene var kløverandelen mellom 0 til 15,8% på førsteslåtten og 0 – 22,7% på andreslåtten.

Figur 2. Prosentandelen kløver i 4. års eng for 1. og 2. slått på tre felt og 1. slått på ett felt i Nordland
for vekstsesongen 2006 og gjennomsnittlig kløverandel for hvert av leddene for fire felt.

Kløveren har fiksert 3,9 kg nitrogen

Ut fra resultatene i kløverandel har vi beregnet nitrogenfiksering for de tre ulike forsøksleddene. Resultatene er presentert i figur 3. Ved beregning av nitrogenfikseringen har vi brukt følgende formel:

Nfiks = Tørrstoffavling x (belgvekst%/100) x F x Pfix, der Pfix varierer med nitrogengjødselmengde og kløverandel i enga (Etter Buvarp Nyborg 1995). I eng er F satt til 0,037. Nitrogenet som blir fiksert blir bundet i kroppsmassen til rhizobiumbakteriene og frigjøres til nytte for plantene når bakteriene dør.

I snitt har det økologiske leddet gitt en nitrogenfiksering på 3,9 kilo nitrogen per dekar i 2006. I 2005 var resultatet 7,7 kilo nitrogen per dekar og i 2004 10,3 kilo nitrogen per dekar. I tidligere undersøkelser som er foretatt på Planteforsk Vågønes er det funnet en nitrogenfiksering i 2. års eng på 8,3 kilo nitrogen fiksert (Lars Nesheim, Norden 9/91). Det ekstensive leddet har gitt en nitrogenfiksering på 2,1 kilo nitrogen per dekar og det intensive leddet har gitt en nitrogenfiksering på 2,9 kilo nitrogen per dekar.

Figur 3. Mengde nitrogen fiksert på de tre leddene på de fire feltene og gjennomsnittlig mengde nitrogen fiksert for hver av de tre forsøksleddene.

Økonomi

Ut fra stipulert fôrenhetskonsentrasjon for hver av de tre driftsmåtene er det gjort ei grovvurdering av kostnadene knytta til gjødsling på de enkelte driftsmåtene (se tabell 3).

* Omregningsfaktor 0,84 FEm/kg tst.

** Pris per kg nitrogen 9,54 kr (handelsgjødseltype 22-2-12, grunnpris 2007)

Tabell 3: Avlingsnivå for alle ledd og merkostnader til gjødsel for det ekstensive og intensive leddet.

Dersom man forutsetter at man oppnår ei avling tilsvarende avlinga på det økologiske leddet med å kun tilføre 2 tonn storfegjødsel per daa, vil merkostnaden med å produsere de ekstra fôrenhetene på det ekstensive i forhold til det økologiske leddet her være 46 øre (tabell 3). For å oppnå ei ytterligere avlingsøkning må man øke til 69 kr per fôrenhet (intensiv) og det er da kun tatt hensyn til kostnaden med innkjøpt gjødsel og ikke merarbeidet med å kjøre ut gjødsla.

Dette illustrerer at kostnaden med å produsere en enhet til, øker per enhet, når man har nådd en viss mengde. Da må man vurdere hvorvidt det er nødvendig med denne meravlinga i forhold til besetningsstørrelsen på bruket. Har man begrensa areal i forhold til besetningsstørrelse kan det være nødvendig å ta denne kostnaden for å få tilstrekkelig avling. Det er viktig å ikke se seg blind på tørrstoffavlinga, men også vurdere fôrkvalitet og fôrenhetskonsentrasjonen ved ulike gjødslingsnivå. Dersom ei sterkere gjødsling gir økt fôrenhetskonsentrasjon vil dette være verdifullt å ta med seg. Alternativet er å kjøpe de ekstra fôrenhetene som kraftfôr. I beregninga er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittsavlinga for alle felta med to slåtter. Det er store forskjeller mellom felt på denne lønnsomhetsberegninga.

Avslutning

Feltene ble avslutta etter fjerde engår. Det var kommet mye næringskrevende ugras som høymole, soleie og hundekjeks på feltene, spesielt på det intensive leddet. Kløveren var i fjerde året omtrent fraværende på den intensive delen på de fleste feltene. På de økologiske rutene hadde kløverandelen økt. I det fjerde engåret var likevel nitrogenfikseringa lågere enn tidligere år på det økologiske leddet, så vel som på de andre leddene.