Vi har tre typer raigras i handelen. Westerwoldsk raigras er ettårig og fungerer best til slått. Italiensk raigras er toårig, men i vårt klima overvintrer det ikke og er i praksis ettårig hos oss. Engelsk raigras er fleirårig. Tidligere var det kun utenlandske sorter av fleirårig raigras og de overvintra ikke godt i Norge. Foredling i Norge har nå gitt oss sorter som overvintrer brukbart i vintre uten for mye barfrost. Raigras er uansett ikke arten for langvarig eng, men kan øke både mengde og kvalitet i grovfôret.

Westerwoldsk raigras

Westerwoldsk raigras er en ettårig grasart og skyter stengel og danner frø i såingsåret. Den regnes som et strågras. Stengelen gir struktur og westerwoldsk raigras går godt til slått og ensilering. Westerwoldsk raigras taper raskt kvalitet dersom høstetida blir utsatt i tid, så det er viktig å følge med på utviklinga i enga og skytingstidspunkt. Westerwoldsk raigras er ikke et beitegras. Trenger du en ettårig vekst for både slått og beite, så kan du så ei blanding med westerwoldsk og italiensk raigras med ulik prosentsammensetning avhengig av om du vil ha mer slåtteavling eller mest beiteproduksjon.

Italiensk raigras

Italiensk raigras har som toårig vekst en annen vekstrytme enn ettårig raigras. Den utvikler lite til ingen strå i såingsåret, men en rik bladvekst. Dette gjør at italiensk raigras er et godt beitegras fra første avpussing og lenge utover høsten. Den gir høgt fôropptak og bedre tilvekst enn håbeite i fôringsforsøk. Dersom italiensk raigras skal brukes til slått og ensilering må den fortørkes godt.

Engelsk raigras eller fleirårig raigras

Engelsk raigras eller fleirårig raigras er mye brukt på kontinentet. Det liker milde vintre, slik vinteren stort sett er på kysten i . Dette er et strågras, men den har stor bladandel. I fleirårig raigras er det stor sortsvariasjon og det finnes både slåtte- og beitetyper. Raigras har, som hundegras, tendens til tuedanning og det gir ei eng med åpne mellomrom. Det er ofte nødvendig å så inn mer frø i enga slik at den får bedre dekning. Jamn avpussing vil ellers stimulere busking og tetting av enga.

Andre slått i raigraseng på Andøya. Utsikt mot Grytøya. Foto: Ragnhild Renna, NLR

Raigraset har sine fortrinn, men stiller også krav

Raigraset har et sterkt krav til jordvarme og såinga bør derfor utsettes til jordtemperaturen er ca 5 grader C. Raigras har svært rask gjenvekst etter slått og beite, og skal slåes ved skyting eller pusses av for å stimulere til gjenvekst og busking. Lar du raigrasenga stå, så blir den tynn og produserer mindre. Raigraset gir et smakelig fôr med høgt sukker- og proteininnhold. Det skal ikke gjødsles for sterkt med nitrogen, da det kan gi opphopning av nitrat i fôret og nedsatt smakelighet. Mengde avhenger av lokalitet og jordtype. Raigras har ikke utløpere og sprer seg ikke, men tåler likevel tråkk relativt godt og kan brukes som beite til både storfe og småfe. Sjøl om raigraset produserer best ved pH opp mot 6,3, kan den tåle lågere pH og kan derfor fungere godt som startvekst etter nydyrking og før arealet er tilstrekkelig oppkalka. Best overvintring av fleirårig raigras oppnås med forsiktig gjødsling seint i sesong og moderat stubbehøgde før vinteren.