En gjødslingsplan blir ikke bedre enn de verdier man legger inn i planen. I dag justerer vi gjødslingsmengder på grunnlag av jordanalyser, avlingsnivå og fôranalyser. Har vi dette tilgjengelig vil vi også kunne gi nøyaktige råd om gjødslingsmengder. På den annen side må vi vite hva som vi tilfører. Og da kan husdyrgjødsel være en joker. Avvik fra standardverdier kan medføre at det blir betydelig feil i planen. Kunstgjødsel er en stor post i regnskapet og utgifter til en husdyrgjødselprøve er en god investering.
Nye målinger på husdyrgjødsel
Både i Sverige og Danmark har de i lengre tid beregna gjødselproduksjon utfra ulik mjølkeytelse. Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap på Ås utførte i 2012 beregninger på tilsvarende måte i Norge for flere dyreslag, med tanke på ny «Husdyrgjødselforskrift». Etter at forrige normtall ble satt for over 20 år siden har dyr, ytelse og fôring endra seg, og dette gir utslag i beregningene. For kviger regnes samme verdi som hittil, for okser økes verdien en del, særlig ved rask framfôring. For mjølkeku er beregna økning i mengde gjødseltørrstoff på 29 prosent fra dagens tall, iberegna 1-1,5 tonn melk høgere årsytelse. Justering for ytelse utgjør cirka 1,5-1,6 tonn blautgjødsel (9 prosent tørrstoff) per år og 1000 kg EKM (energikorrigert melk). Resultatene for utskilt gjødsel- og næringsmengde er rett fra dyret, det vil si tap på lager og så videre er ikke trukket fra næringsverdiene.
Konklusjonen er at det er mange individuelle faktorer som påvirker mengde og næringsinnhold og du blir mest sikker på din egen gjødsel, dersom du tar ut prøve.
Vanninnhold øker nitrogenvirkningen
Mens kalium (K) og den uorganisk bundne nitrogen (N) finnes i vannfasen er fosfor (P) og svovel (S) bundet til det faste materialet. Generelt tar man bedre vare på næringsstoffer i gjødsel med høyt vanninnhold, men om formålet er å øke fosfor- eller moldinnholdet i jorda, vil høyere tørrstoff være mer hensiktsmessig. Med økt vanninnhold i husdyrgjødsla forventer vi økt gjødselvirkning av nitrogen, og tapet av ammoniakk til luft blir redusert. Effekten av vanninnblanding er størst når tørrstoffinnholdet i gjødsla er høgt (>7 %). Lettflytende (vanninn-blandet) gjødsel trenger raskere ned i jorda og reduserer nitrogentapet. Ved høstspredning vil nitrogenet være særlig utsatt for utvasking, K i litt mindre grad mens P og S stort sett vil beholdes. Uttynning av husdyrgjødsel med vann er normalt ikke lønnsomt med mindre en har korte avstander eller kjører med slepeslangeutstyr.
Best virkning av nitrogen (N) om våren
Det er ammoniumet (uorganisk nitrogen) som gjør at rask nedmolding og vanninnblanding er så viktig for å redusere fordampingen av ammoniakk. Virkningen av den organisk bundne delen er tregere og vil frigjøres i løpet av sesongen og til dels påfølgende år. Når vi sprer på eng vil kjølig, stille og fuktig vær være gunstig med lite fordampingstap. Varmt, tørt vær med vind gir store tap. Ved spredning om høsten blir faktorene for virkningsgrad ytterligere redusert på grunn av utvasking i løpet av vinteren.
Fosfor (P) er bunnet til tørrstoff
Fosforet finner vi først og fremst i tørrstoffet, det vil si, halverer du tørrstoffinnholdet ved å tilsette vann halverer du også fosforinnholdet i gjødsla. Fosfor i husdyrgjødsel har like god eller bedre gjødselvirkning enn fosfor i mineralgjødsel. Plantenes fosforbehov dekkes med forholdsvis små mengder husdyrgjødsel. Det er særlig fosfor som gjør at det er spredearealkrav.
Jevn fordeling av kalium (K) gjennom sesongen
Ved god tilgang på husdyrgjødsel kan det fort bli for mye kalium. Behovet for kalium vil også variere avhengig av jordart. I gjødslingsplanleggingen er kalium det næringsstoffet det har vært vanskeligst å planlegge. Vi kan ha jordanalyser som viser relativt lave verdier av kalium i jorda, og så har vi grovfôranalyser som har vist alt for høye kaliumverdier. For mye kaliumgjødsling kan være med å forskyve mineralsituasjonen i graset i feil retning med mye kalium i grovfôret og redusert innhold av magnesium og kalsium. For best mulig utnytting av husdyrgjødsel, bør en fordele den slik at en maksimalt gjødsler opp til plantenes behov på kalium. Det er best når kalium fordeles jevnt i sesongen til hver slått. Kaliumtilførselen må justeres i forhold til utvasking og avlingsnivåer og det kan være behov for justeringer innenfor den enkelte vekstsesong.
Svovelbehovet størst på sandjord og ved nydyrkning
Det regnes et behov på ca 3 kg svovel per daa og år til eng. Svovel fra jord, husdyrgjødsel og mineralgjødsel er det viktigste bidraget til å dekke plantenes behov. Behovet for svovel vil variere fra gård til gård avhengig av jordart, moldinnhold og bruk av husdyrgjødsel. Sandjord og relativt nydyrka jord har størst behov for svovel. Vær obs på om mineralgjødselen inneholder svovel.
Ta prøve
Vi har flasker som er spesialberegnet for å sende husdyrgjødselprøver i, men en vanlig plastflaske, min.0,5 l med skrukork kan også brukes. Vi anbefaler at prøven fryses før den sendes til analyselaboratoriet. Både Eurofins og Ofotlab tilbyr analyse av husdyrgjødsla, og vi kan være behjelpelige med innsending.
