Strukturutviklinga i jordbruket går sin gang. Økende andel leiejord er en følge av dette. I 2017 var 45 % av dyrkaarealet leiejord i gamle Sør-Trøndelag, mens andelen i nordre del av Trøndelag lå litt lavere med 36 %.
Det er liten tvil om at det er behov for å gjøre betydelig vedlikehold på mye av leiejorda. Etter at tilskudd til grøfting ble tatt bort i 1986 ble grøfta areal pr år betydelig redusert. Aktiviteten tok seg ikke opp igjen før tilskuddet kom tilbake i 2013, og litt fart i grøftinga ble det ikke før tilskuddet ble heva til kr 2 000 pr dekar fra og med 2017.
I samme perioden som grøfteaktiviteten har vært lav, har behovet for god drenering økt. Fuktigere klima, tyngre maskiner, større fokus på avlingsnivå og avlingskvalitet, samt krav om redusert utslipp av klimagasser trekker i denne retninga. Det stilles større krav til både god drenering og at hydrotekniske anlegg ellers fungerer slik at vannet ledes bort raskt og effektivt.
Store arealer har behov for systematisk grøfting, og her blir kostnadene store selv om en får grøftetilskudd. På visse jordtyper kan grøftinga utføres med kjedegraver eller Rådalshjul. Erfaring viser at en her kan komme ned på en kostnad på 5 000 – 6 000 kr pr. dekar med 6 meters grøfteavstand. Dersom jobben må gjøres med gravemaskin kan ofte kostnaden nærme seg det dobbelte.
Med en kostnad på 6 000 kr og tilskudd på 2 000 kr pr dekar, blir netto kostnad på 4 000 kr for å få gjort jobben. De aller fleste jordleieavtalene blir i dag inngått med en varighet på 10 år. Grøftekostnaden på netto 4 000 kr pr dekar blir da 400 kr pr dekar og år hvis en forutsetter at en får disponere jorda i 10 år. Dette kan være i overkant av det mange finner interessant å legge i jorda for en 10-årsperiode, og kostnaden kan som nevnt i mange tilfelle bli betydelig høyere enn dette.
Det vil derfor i svært mange tilfelle være en stor fordel for leietaker dersom en kan inngå leieavtale for en lengre periode enn 10 år. Mange som leier jord vil ikke sette i gang nødvendig grøfting uten å være sikret at de får ha leiejorda en lengre periode.
Bakgrunnen for at så godt som alle avtalene i dag inngås for 10 år er følgende:
- Jordloven fastslår at den som eier jordbruksareal har driveplikt, og denne driveplikten kan oppfylles enten ved at eieren driver jorda selv eller at jorda leies ut ved en leieavtale som har ei minste leietid på 10 år.
- Dersom avtaler inngås for lengre tid enn 10 år krever jordloven at eier må søke kommunen om samtykke til deling, og konsesjonsloven sier at leier må søke om konsesjon for å få godkjent en slik avtale. Dette blir litt ekstra papirarbeid, og det har vært noe usikkerhet om hvordan dette håndteres av kommunene.
For jord som er i god hevd og ikke krever vedlikehold av betydning, er 10 år en grei leieperiode. Hvis det er behov for grøfting eller andre større vedlikehold på leiearealene bør en absolutt vurdere lengre leieavtaler.
Anbefalinger
1. Avklar mellom utleier og leietaker hva slags vedlikeholdsarbeider som er nødvendige ved oppstart av leieforholdet. Finn et overslag på kostnaden med disse arbeidene. Beskrivelse av nødvendig vedlikehold og kostnad tas inn i avtalen, samt hvem av utleier eller leietaker som har ansvar for å ta kostnadene.
2. Avtalens leietid må tilfredsstille jordlovens minimumskrav, dvs minst 10 år.
3. Hvis utleier og leietaker er enige om at lengre leietid enn 10 år er ønskelig, legger de denne leietida inn i avtalen. Utleier må da lage en enkel delingssøknad som sendes kommunen, sammen med jordleieavtalen som søkes godkjent. Leietaker må lage konsesjonssøknad på leieforholdet. Dette kan gjøres enkelt, og det bør være enkle saker for kommunene å behandle. Kommunen skal behandle søknadene ut fra om tiltaket det søkes om gir en «driftsmessig god løsning». I de aller fleste tilfellene vil det være liten tvil om at langsiktige avtaler som gir grunnlag for nødvendige vedlikehold av leiejordsarealene må anses som en driftsmessig god løsning.
Kommunene vil kreve behandlingsgebyr på disse sakene, men størrelsen på gebyrene er begrensa av nasjonal forskrift. For behandling av konsesjonssøknader kan det kreves et gebyr på inntil kr 5 000 og for delingssøknader inntil kr 2 000. I mange kommuner vil gebyrene være lavere enn dette.
Vi bidrar gjerne med rådgiving for å komme fram til gode leieavtaler som inneholder både beskrivelse av vedlikeholdsbehov, riktig leietid og riktig prisnivå. Ta kontakt hvis noen ønsker dette!
