Dyrkingsveiledning for oljedodre

Om oljedodre

Oljedodre, Camelina Sativa, er en korsblomstret oljevekst som rybs og raps. Oljeinnholdet er 40 – 45 % av tørrstoffet og med høgt innhold av omega-3. Innhold av antioksydanter (vitamin E/tokoferol) er høgt og gir en stabil olje som er lite utsatt for oksydering og med helsemessig gunstig virkning. Plantesterolinnholdet er ca 4,5 % og gjør oljen gunstig i forhold til å kunne redusere kolesterol, det er imidlertid betydelig lavere enn rapsolje som har et innhold på ca 9%. Oljedodre inneholder noe eruksyre som er helsemessig ugunstig, innholdet var i forsøk ca 1,2-3,5 %, det er under grensen som er satt i EU på 5%.

Analyseresultatene er gjengitt ovenfor er hentet fra forsøk med fire sorter i Vestfold Forsøksring (nå NLR Viken) og Bioforsk Apelsvoll i 2009.

Krav til kvalitet

Kvalitet på varen omfatter både hvor rein avlingen er for forurensinger og innhold i frøet. Hvilke krav som settes vil avhenge av hva oljedodren skal benyttes til. Dersom frøet skal benyttes til å presse olje for konsum vil det være viktig at det ikke er med noe som kan gir feil smak eller feil innhold i varen. Når det skal benyttes til dyrefôr er antakelig kravet ikke like stort til at det er fritt for f.eks. ugrasfrø.

Som for annet frø er det viktig å lagre frøet slik at den hygieniske kvaliteten beholdes, både med hensyn til sopp og at det ikke kan komme dyr i lageret og forurenser med avføring.

Krav til jord

Oljedodre kan dyrkes på alle jordarter og er ikke særlig tørkeutsatt eller krevende til høg pH. Som andre oljevekster er det viktig at jorda er godt drenert og har en god jordstruktur.

Vekstskifte

Som andre korsblomstra vekster angripes oljedodre av klumprot(Plasmodiophora

brassicae,) og vekstskiftet er viktig for å unngå sjukdomsangrep. Klumprot lever svært lenge i jorda og det er viktig at det går minst 6-7 år mellom hver gang det dyrkes mottakelige vekster (korsblomstra) på skiftet. Forskjellig sorter/arter av korsblomstra vekster har forskjellig mottakelighet for klumprot, vi kjenner ikke til om det er forskjell mellom sortene av oljedodre.

Storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) overlever mange år i jorda og kan gjøre stor skade på oljedodre. Smitte skjer fra sporer som spres fra overvintringslegemer, sklerotier, som spirer med små hattsopper på jordoverflata eller fra mycel på smitta planter. Storknolla råtesopp angriper en rekke ugrasarter i tillegg til mange dyrka arter, den angriper ikke grasarter og løkvekster. Vekstskifte og god ugraskamp er viktig for å unngå oppformeringa av storknolla råtesopp. Ikke så oljedodre på arealer hvor det året før var dyrka mottakelige arter, erter, poteter m.fl.

Unngå skifter hvor det erfaringsmessig er mye ugras, vi har dårlig med ugrasmidler som kan brukes i oljedodre, se mer om ugrasbekjempelse lenger ned i teksten.

Sorter

Borowska, Ligena, Calena og Celine er prøva i sortsforsøk uten at en har sett store forskjeller mellom sortene med hensyn til avling eller kvalitet. I praktisk dyrking er sortene Calena og Ligena dyrket. I 2012 ble det fra den praktiske dyrkingen sett en forskjell mellom sortene med hensyn til innhold av erukasyre og omega-3 (alfa-linolensyre (18:3 omega-3)). Calena hadde et innhold av erukasyre på 3,0 % og Ligena 1,2 %. Innholdet av omega-3 var henholdsvis 36% og 40% for Calena og Ligena. I forsøk har Calena hatt høgere innhold av erukasyre, men den har ikke hatt lavere innhold omega-3.

Inntil en har flere forsøk bør ikke disse resultatene være avgjørende for hvilken sort som velges.

I den praktiske dyrkingen ble det tatt svært god avling av Calena og med mindre angrep av storknolla råtesopp enn i mange av feltene med Ligena. Forskjellen skyldes mest sannsynlig forskjell mellom dyrkingsstedene.

Jordarbeiding

Som for alle oljevekster er det viktig med god jordstruktur for å lykkes med å etablere et plantebestand som vokser godt og er i stand til å konkurrere med ugras. Ved jordarbeiding må det tas hensyn til frøets størrelse slik at det ikke såes for djupt eller at jorda blir lett utsatt for slamming.

Såtid

Oljedodre har kort veksttid og kan såes nesten ut mai uten særlig risiko for at det blir problemer med sein høsting. Arealer som i 2012 ble sådd 20. - 23. mai ble høstet i tidsperioden 3. - 20. september.

Såfrømengde

Vi har ikke forsøk med såmengder av dodre fra Norge. Fra forskjellige andre forsøk har en sett at avlingene påvirkes lite sjøl ved store forskjeller i såmengde, men en optimal såmengde ser ut til å være den som gir en plantetetthet på 400 planter/m², men avlingene varierte lite innenfor +/- 200 pl./m². Hvor stor såmengde som bør brukes vil avhenge av spireprosent og feltspiring. Dårlige såforhold kan føre til svært dårlig feltspiring, i forsøkene i Canada ble det oppnådd 25-67% feltspiring.

Som et utgangspunkt anbefaler vi 0,5kg/daa.

Sådybde

Frøet er smått og må ikke såes for dypt, ikke dypere enn ca 1,5 cm. For å oppnå jevn sådybde er det aktuelt å tromle før såing. Rask spiring er viktig for at oljedodra skal konkurrere godt mot ugras, være nøye med å gi frøet det beste spireforholdene.

Såing i falskt såbed

Bruk av falskt såbed kan være effektivt for å bekjempe ugras. Falskt såbed vil si at såbedet gjøres klar tidlig men uten å så kulturen. En lar ugraset spire, litt før såing av kultur sprøytes ugraset ned med et glyfosatmiddel og kulturen såes uten at det gjøres ny jordarbeiding.

Forutsetningene for at en skal lykkes er:

• Tiden fra klargjøring av såbed til såing må være så lang at det vesentlige av ugras har spirt

• Såbedet må gi gode spireforhold uten behov for jordarbeiding før såing

• Veksten må ha så kort veksttid at den utsattes såtiden ikke utgjør et problem for å få høstet

Gjør klar såbeddet så snart jorda er lagelig, det bør helst gå fire uker fra jordarbeiding til nedsprøyting av ugras og såing, tidlig klargjøring av såbed er viktig.

Glyfosat bindes svært sterkt til jord og normalt er det ikke noen risiko å sprøyte den ene dagen og så den neste. En har hatt eksempler i andre vekster med skade og derfor anbefalt at en skal vente en uke mellom sprøyting og såing om det ikke kommer nedbør i mellomtiden. Risiko for slik skade er antakelig svært liten, men likevel til stede.

På noen jordarter kan nedbør føre til slamming av jorda og dårlige forhold for frøspiring, da kan det være riktig å ripe i overflaten med ei harv før såing sjøl om det fører til spiring av noe ugras.

Gjødsling

Oljedodre klarer seg med relativt lite nitrogen, sterk N-gjødsling som fører til legde og kan gi store tap. Gjødsling med N-P-K /daa 10 - 1,5 - 5 kan være et utgangspunkt. I raps og rybs er det anbefalt en sterkere svovelgjødsling enn for korn, i oljedodre har vi ikke sett forsøk som viser at oljedodre har tilsvarende store behov. Forsøk gjort i andre land har ikke vist behov for svovel tilsvarende som for raps og rybs. Vi anbefaler at det tilføres mins 1 kg svovel/daa med grunngjødslinga. Vi har ikke funnet forsøk hvor det er oppnådd meravlinger ved gjødsling med kalium.

Ugrasbekjempelse

I oljedodre kan ugras gi flere utfordringer enn kun redusert avling. Dersom avlingen skal benyttes til olje for konsum vil ugrasfrø kunne skade kvaliteten på frøet.

Arter som er vanskelig å rense ut, eller antatt vanskelige: rybs, raps, meldestokk, polygonumarter (tungras og hønsegras), tistel, minneblom, karse, pengeurt, linbendel, vassarve, rødkløver, rapp.

Unngå å så på arealer hvor det er mye av disse ugrasartene.

Dersom en unngår å så dodre på vendeteigene så vil en også unngå mye av ugraset på skiftet.

En har ikke godkjente ugrasmidler for bruk i oljedodre. Forsøk som er gjort i 2012 var ikke lovende med hensyn til å kunne bruke de samme midlene som i raps og rybs.

Skadedybekjempelse

Oljedodre er lite utsatt for skadelige angrep av glansbiller i knopper og blomster. Antakelig vil det ikke være behov for bekjempelse　

Sjukdommer

En må regne med at de sjukdommene en finner på raps og rybs også kan angripe oljedodre.

Storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) har vi erfart at kan gi betydelige skader i oljedodre. Soppen angriper mange forskjellige arter, både dyrka og ville vekster. Særlig er oljevekster, erter og poteter utsatte. Den angriper ikke grasarter (korn og gras) eller løkvekster. Unngå arealer hvor det de siste årene er sett angrep av storknolla råtesopp.

Det er offlabel godkjennelse for bruk av to soppmidler mot storknollet råtesopp i oljedodre, ta kontakt med lokal NLR-enhet.

I følge Canandisk litteratur er det stor variasjon mellom sorter med hensyn til resistens mot Storknolla råtesopp, følgelig kan foredling gi sterke sorter i framtida.

Klumprot (Plasmodiophora brassicae) angriper nesten alle korsblomtra vekster også oljedodre. Vekstskifte er det eneste aktuelle tiltaket, det bør gå 6-8 år mellom hver gang det dyrkes en korsblomstra vekst på samme skiftet.

Oljedodre skal være veldig sterk eller resistent mot alternaria.

Rust og skimmel (Peronospora) kan også angripe oljedodre.　

Modning

Oljedodre har kort vekstsesong, den er lite utsatt for dryssing og det er sjelden grunn til å høste frøet med høgt vanninnhold.　

Tresking

Oljedodre er lett å treske, men en må passe på riktig innstilling for å unngå spill, frøet er smått og kan lett blåses ut ved feil innstilling av lufthastigheten på solda. 　

Tørking

Oljedodre skal tørkes ned til et vanninnhold på 8 %