Proteinfattig gras på Haugalandet

Gras er vår viktigste proteinkilde. Likevel får vi ofte for lite protein fra grovfôret, slik at dette må suppleres med andre kilder. Soya har fantastiske egenskaper som proteintilskudd. Den er svært effektiv til å øke proteinandelen i fôrrasjonen. Men bruken av soya er omstridt. Skal vi redusere avhengigheten av soya, bør vi heller øke proteininnholdet i graset vårt. 

NLR Rogaland har sammenlignet proteininnholdet i surfôret i Rogaland. Kommunene på Haugalandet har de laveste proteinnivåene.

Kilde: Fas

Resultatene fra 2019 viser at det er de samme kommunene som har høyt energiinnhold, som har mye protein i graset. Dette stemmer med det vi vet, nemlig at tidlig slåttetidspunkt gir høyere proteininnhold. 

Kilde: Fas

Høy andel raigras i kommunene på Jæren bidrar nok også til at de har mer protein og høyere energikonsentrasjon i grovfôret. 

Vi er ofte forsiktige når vi snakker om proteininnhold. Her gjelder det som ellers - alt med måte. Gjødsling påvirker proteininnholdet, men man skal være forsiktig med å overdrive gjødslinga, av flere årsaker. Ser man på Lund, er proteininnholdet svært høyt, og enkelte av prøvene bak statistikken har nok hatt så høye verdier at man har et fôr som ikke er bra for dyra. Dyr i høy produksjon og vekst trenger proteinrikt grovfôr (over 150 gram/kg tørrstoff), mens dyr på vedlikeholdsfôr skal ha mindre proteiner (over 120 gram/kg tørrstoff).

Det er spesielt kombinasjonen tidlig slått og hard gjødsling som kan gi utfordringer. Er man usikker på om man bør endre eget regime, kan det være lurt å ta kontakt med en rådgiver på grovfôr eller fôring. Både tidligere slått, med mindre struktur og høyere proteinprosent vil kreve mer av agronomen. Det stiller høyere krav til ensilering, og hvordan man steller dyra i fjøset, slik at de har et høyt fôropptak. Premien i andre enden er at mange kan øke avdråtten uten å øke bruken av kraftfôr.

Vi har tidligere skrevet en del om hvordan man kan redusere soyaforbruket på egen gard.