Skru ned kraftfôrmengden!

26.10.2020 (Oppdatert: 26.10.2020) Ingrid Helene Møgedal

I Rogaland og Agder har det vært en god grovfôrsommer og det er nå mange som har mye godt grovfôr på lager. Det gir gode muligheter til å maksimere grovfôropptaket og skru ned kraftfôrmengdene.

Foto: Ingrid Helene Møgedal

Kald mai gav god busking og store avlinger

En tidlig vår og kaldt vær i mai gjorde at graset busket seg godt og utviklet seg seint. NLR Rogaland sine prognoseprøver i april og mai viste at graset holdt høy energikonsentrasjon lengre enn vanlig.

Analyser av årets førsteslått viser generelt høy energikonsentrasjon, og god gjæringskvalitet. Jevnt over ser det ut til at førsteslått inneholder mindre protein enn vanlig. Årsaken til lavt proteininnhold i graset har sammenheng med at avlingene ble større enn planlagt i forhold til nitrogengjødslinga.

 

Fôring med tidlig slått grovfôr

Analysene av førsteslått viser også at det er uvanlig mye grovfôr med svært høy energikonsentrasjon, over 0,92 FEm/kg tørrstoff (ts). Dette er et grovfôr dyra kan ete mye av og produsere godt på, selv på relativt små mengder kraftfôr. Ei ku kan ete 3 fôrenheter mer grovfôr med høy energikonsentrasjon (0,92 FEm/kg ts) sammenlignet med et grovfôr med lav energikonsentrasjon (0,82 FEm/kg ts). Det betyr at hun trenger 3 fôrenheter (ca 3 kg) mindre kraftfôr og det blir det fort penger ut av!

Utfordringen med grovfôr med høy energikonsentrasjon er at det generelt inneholder lite struktur (NDF). For å utnytte et slikt grovfôr må fôrrasjonen balanseres nøye for å ivareta vommiljøet til dyra. For mye kraftfôr vil sammen med tidlig slått grovfôr gir dårlig vommiljø som i sin tur gir dårlig fôrutnyttelse og ytelse.

 

Maks grovfôropptak

For å utnytte grovfôret er det viktig å legge til rette for et høyt grovfôropptak. Det viktigste tiltaket er å lage en fôrrasjon som er balansert med hensyn på energi, protein og struktur. Videre vil daglige rutiner som å alltid ha ferskt grovfôr på fôrbrettet og å fjerne dagsgammelt fôr være helt nødvendig. Det er positivt å fordele kraftfôret på mange mindre porsjoner, gjerne ikke mer enn 2 kg pr måltid. Snittelengde påvirker også grovfôropptaket, og 3-4 cm er vist å være best. Da bruker dyra lite tid på å sortere i fôret samtidig som det er nok struktur i fôrrasjonen.

Varmgang har svært negativ effekt på næringsinnholdet i graset, men også på hvor godt dyra eter fôret. Sett inn tiltak hvis grovfôret går varmt i siloen eller på fôrbrettet.

 

Selge eller spare grovfôr?

Har du så mye fôr at det er aktuelt å selge noe? Det er da nødvendig å vite vekta på rundballene/fôret, tørrstoffprosenten og energikonsentrasjonen for å kunne beregne prisen. I prosjektet Grovfôr2020 ble gjennomsnittlig grovfôrpris beregnet til 2,7kr pr FEm, og dette bør være et utgangspunkt når en skal forhandle pris. De store avlingene har nok redusert grovfôrprisen pr FEm noe, men husk at kun høstekostnadene er ca 280 kr pr rundball. Et regneeksempel på prising på middels fortørka (30% ts) grovfôr med høy energikonsentrasjon (0,90 FEm/kg ts) i rundballer:        

800 kg*0,30*0,90 FEm/kg ts*2,7 kr/FEm= 583 kr.

Hvis en ikke får kostpris for grovfôret er det lite økonomisk å selge det. Da kan det være et alternativ å spare fôret til neste år. Med grovfôr på lager kan en lage en plan om å slå litt tidligere neste år og dermed få litt mindre avling, men mer energirikt grovfôr som dyra produserer godt på.

 

 

Denne artikkelen sto først på trykk i Bondevennen nr 32/2020. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.