Stell av beiter vinterstid

30.01.2017 (Oppdatert: 12.08.2019)

God agronomi handler blant annet om å gjøre rett ting til rett tid. Svært mye arbeid skal da ofte gjøres samtidig, og speiselt i finværsperioder i våronna. For å gjøre våren noe enklere vil det lønne seg å gjøre mest mulig arbeid på forhånd. Ferdsel på enga bør begrenses, men i beiter kan man gjøre mye arbeid på vinteren.

Ugraskamp

Tistelhakking kan like gjerne gjøres på vinteren. Det er viktig å få hakket planta av under vektstpunktet for å unngå at hun overlever. Det vil si så lavt nede at det ikke vises grønn bladmasse. Dette er enklest å få til om det ikke er for mye tele i de øverste centimeterne. Det er mulig å hakke med ulikt utstyr, men det går greiest med spesialkonstruert tistelhakke. 

Gjerding
Gjerder skal enten holdes vedlike eller fjernes. Gammel netting og piggtråd som henger og slenger ser ikke bra ut, og kan skade både ville dyr og tamdyr. Vinteren er en fin tid til å gjøre slikt arbeid. Tele i jorda er periodevis en utfordring når man skal sette ned gjerdepåler, men her på Haugalandet er det derimot så lite kulde at det ofte går greit mesteparten av vinteren.

 

 

Gamle gjerderester kan skade både ville og tamme dyr, og skal fjernes

Rydding
Tilgang på lys er avgjørende for å få god produksjon i beitet. Om beitet gror for mye igjen med skog kan man også risikere at arealet mister status som kulturbeite. Dette gir et dobbelt økonomisk tap. I første omgang mister man arealtilskuddet. I tillegg blir verdien av garden redusert, da både takst og reell markedsverdi er mye lavere for skog enn kulturbeite.  For å unngå at ny skog etablerer seg i beitet bør man vurdere stubbebehandling av lauvtre. Spesielt gjelder det ved ekstensiv beiting med storfe, eller der hvor det vokser treslag som ikke beites. Det er spesielt or som kan være et stort problem i enkelte beiter. På vinteren anbefales det å tilsette frostvæske i følgende blanding: 1 del frostvæske, 3 deler vann og en del glyfosat. Dette pensles eller sprayes på med sprayflaske som kan henge i beltet. Frostvæska gir farge, men vi anbefaler å tilsette litt kondittorfarge slik at det viser hvilke stubber som er behandlet. Unngå stubbebehandling når sevja stiger fra tidlig vår og utover. Husk at lauv inneholder mange nyttige mineraler for dyra. Om man har høyt nok beitepress til å holde skogen nede etter rydding anbefales ikke stubbebehandling.

Kalking
Kalking av beite kan gjøres hele året. Frost er en fordel om man skal komme utpå fuktige arealer. Der man kommer til med utstyr for skjellsandspredning er dette det billigste alternativet. Ofte er det et problem å få tak i skjellsand på vinteren, og det man får tak i er gjerne frosset de dagene det er mulig å kjøre oppå telen. Da kan man bruke grovdolomitt eller granulert kalk og handelsgjødselspreder.
Bratte, ufremkommelige beiter kan med fordel kalkes med helikopter. Vi organiserer helikopterkalking kvar 2.år.

Innsåing av nytt plantemateriale
Hvilket plantemateriale som vokser i beitet påvirkes av stell, og hva vi eventuelt sår inn. Forsøk har vist at innsåing direkte i etablert plantedekke er litt sjansespill. Forutsetningen for å etablere grasplanter er at det nyspirte frøet klarer konkurransen mot etablerte planter, og får nok lys. Det er også avgjørende at frøet får jordkontakt og nok spireråme. Tidlig vår er disse forutsetningene tilstede, og vi har grunn til å tro at dette er beste tidspunkt for direktesåing. I en del land er det vanlig å så på frosten på slutten av vinteren (frost seeding). Vi har fått tilbakemeldinger fra bønder som har hatt gode erfaringer med direktesåing på frossen jord senvinters, men mangler egne forsøk på området.
På grunn av usikkerheten kan det være tryggest å spre risikoen litt, ved å så litt om gangen og heller flere ganger gjennom sesongen. Dersom man blander inn litt hver gang man kjører ut kalk eller gjødsel sprer man risikoen, og øker sannsynligheten for vellykket resultat. Er det små arealer kan man sveive ut frøa med håndholdt såmaskin. Om det er snakk om større areal kan man benytte kunstgjødselspreder. Her er doseringen lettere å få til om man blander såfrøene med kalk eller handelsgjødsel man har spredetabell på. Innblanding i husdyrgjødsel er også en velkjent metode. Gjødsel skal ikke spres på frossen jord, så nå på vinteren begrenses mulighetene noe.
Ved direktesåing i beite anbefales flerårig raigras. Det anbefales å så på selvdrenerte arealer, da raigras har en tendens til å gå ut etter noen år om det sås i myr eller områder som står lenge under vann. For at raigras skal trives i beitet kreves jord som er oppgjødslet, kalket og ikke for vassjuk. Grasarten trives med intensiv drift, og svarer godt på gjødsling. I enkelte beiter på Haugalandet ser raigras ut til å være permanent etablert.

Drenering
Dette er også arbeid som kan gjøres utenom de travleste delene av året. I beiter vil det ofte være snakk om åpne grøfter, da vi vanskelig kan forsvare dyre, lukka dreneringsanlegg.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.