Utprøving av ensileringsmiddel - resultat og erfaringer fra forsøk 2019

29.04.2020 (Oppdatert: 07.05.2020) Ingrid Helene Møgedal

Sommeren 2019 gjennomførte NLR Rogaland en utprøving med ulike typer ensileringsmiddel. Målet med forsøket var å få erfaring og kunnskap om hvordan ulike ensileringsmiddel påvirker gjæringskvaliteten på gras med ulik tørrstoffprosent. Det var spesielt nye bakteriemiddel vi ønsket å få mer erfaring med.

Foto: Ingrid Møgedal

Metode

Graset ble slått og breispredt 13.juni 2019 og neste morgen ble det vendt to ganger før første pressing og to ganger før andre pressing. Det var uvanlig store avlinger og fortørkingen gikk sakte. Det ble tatt ut grasprøver rett før både første og andre pressing.

Fem ulike ensileringsmiddel ble tilsatt i 9 rundballer med lav tørrstoffprosent (ts%) og 9 rundballer med middels høg ts%, se tabell 1 for oversikt. Det var også 18 rundballer hvor det ikke ble tilsatt ensileringsmiddel.

Mengden ensileringsmiddel som ble tilsatt ble kontrollert og tilpasset med kjørehastigheten. Målet var å tilsette mengden ensileringsmiddel produsentene anbefaler til ulik ts%.

 

Tabell 1 Anbefalt og beregnet mengde tilsatt ensileringsmiddel. Det ble tilsatt for lite GrasAAT+ og FôrSil+ i forhold til anbefalingene og vi antar det kan være årsaken til en svak smørsyregjæring.

 

Lavt tørrstoff

Middels høyt tørrstoff

Type ensileringsmiddel

Anbefalt dosering Liter/tonn gras

Tilsatt mengde Liter/tonn gras

Anbefalt dosering Liter/tonn gras

Tilsatt mengde Liter/tonn gras

Syrebasert, GrasAAT plus

5

3,9

3

3,3

Syrebasert, FôrSil+

5

3,9

3

3,3

Saltbasert, Kofasil LP

3,5

3,9

2

2

Bakteriologisk, SiloMax IQ

4

4,2

4

5

Bakteriologisk, Kofasil DUO

4

4,2

4

5,5

Kontroll (uten)

0

0

0

0

 

To måneder etter pressing ble det tatt ut fôrprøver av de til sammen 108 rundballer. Fôr fra 3 rundballer ble samlet til en blandingsprøve som ble delt i to. Den ene prøven ble frosset ned før de ble levert til analysering. Den andre prøven ble brukt til registering av varmeutvikling etter lufteksponering. For å vurdere varmeutvikling i grovfôret etter åpning ble til sammen 36 fôrprøver oppbevart i åpne plastposer i 8 dager og temperatur ble målt jevnlig.

 

Resultat

Anbefalt og faktisk tilsatt mengde ensileringsmiddel

Ved å fordele forbrukt volum på antall tonn fôr i rundballene beregnet vi mengde tilsatt ensileringsmiddel pr tonn gras. Det viste seg at det hadde skjedd en underdosering av GrasAAT+ og FôrSil+ på første pressing. Årsaken er at vi på forsøksdagen antok at rundballene veide ca 700 kg, men ved kontrollveiing viste det seg at rundballene fra første pressing veide ca 980 kg og rundballene fra andre pressing veide 810 kg i snitt.  Konsekvensene av underdosering blir diskutert under avsnittet om smørsyre.

 

Uvanlig graskvalitet: lite protein og mye sukker

Vi ønsket i utgangspunktet å gjennomføre utprøvingen på et grovfôr som var representativt for melk/kjøttproduksjon, men analysene av graset før pressing viste at det hadde et mye lavere innhold av protein enn ønskelig (117 gram) og mye høyere innhold av sukker enn vanlig (180 gram). Både protein og sukkerinnhold i gras er faktorer som påvirker ensileringsprosessen positivt. Lite protein og mye sukker gir gode forhold for naturlig melkesyregjæring og vi kunne derfor forvente god gjæringskvalitet på alt grasmateriale. Gjennomsnittlig energikonsentrasjon for begge pressinger var 0,85 FEm/kg ts.

 

Vurdering av gjæringskvalitet

For å vurdere gjæringskvaliteten i det ferdig ensilerte graset tok vi utgangspunkt i innholdet av tørrstoff, pH, sukker, melkesyre, smørsyre, eddiksyre, propionsyre og ammoniakk. For å begrense lengden på denne artikkelen presenteres bare deler av resultatene her.

Figur 1 Tørrstoffprosent i ensilert gras. De blå søylene er fra første pressing og de oransje er fra andre pressing. Vi ser at det ved andre pressing skjer en økning i ts% ved hvert bytte i ensileringsmiddel. Resultatene er gjennomsnitt av 3 fôrprøver.

pH

pH i ensilert grovfôr gir en indikasjon på hvor sterk gjæring som har skjedd i ensileringsprosessen og om fôret er velgjæret. Ønsket pH er avhengig av tørrstoffprosenten i grovfôret og vi forventer alltid lavere pH i bløtt fôr sammenlignet med tørrere fôr. Alle pH verdiene, med unntak av "SiloMax andre pressing", blir vurdert som optimal pH. "SiloMax andre pressing" har noe lav pH og det indikerer at det har skjedd en uønsket sterk melkesyregjæring.

 

Tabell 2 Gjæringskvalitet første pressing. Verdiene er gjennomsnitt av 3 fôrprøver.

Første pressing, 18,7% ts

pH

Melkesyre (g/kg ts)

Sukker

(g/kg ts)

Smørsyre (g/kg ts)

GrasAAT+

4,0

48,0

74,3

4,4

FôrSil+

4,0

45,0

53,7

2,9

KofasilLP

4,2

50,3

53,0

4,0

Kofasil Duo

3,9

58,0

17,0

0,5

SiloMax IQ

4,0

60,3

14,3

1,0

Kontroll

3,9

61,3

16,7

0,7

 

Melkesyre

Melkesyre er regnet som den viktigste syra i ensileringsprosessen. Melkesyrebakteriene er de bakteriene i ensileringsprosessen som tåler best lav pH og de produserer derfor melkesyre helt frem til pH er så lav at mikrobiell aktivitet stopper og grovfôret blir lagerstabilt. Forventet innhold av melkesyre har negativ sammenheng med tørrstoffprosenten i grovfôret. Analysene viser at innholdet av melkesyre er optimalt i bløtt fôr, mens det er uvanlig mye melkesyre i det middels tørre fôret.

Statistiske beregninger viser at det er mer melkesyre i grovfôr behandlet med bakterieprodukter (SiloMax og Kofasil Duo) sammenlignet med grovfôr behandlet med syre og salt produkter (GrasAAT+, FôrSil+ og Kofasil LP) for begge ts%.

Det uvanlig høye innholdet av melkesyre i grovfôret i andre pressing kan ha sammenheng med det lave proteininnholdet (lav buffereffekt), og det uvanlig høye innholdet av sukker. Sukker er næring for bakteriene i ensileringsprosessen og mye sukker kan gi en sterk gjæringsprosess.

 

Tabell 3 Gjæringskvalitet andre pressing. Verdiene er gjennomsnitt av 3 fôrprøver.

Andre pressing 29,9% ts

pH

Melkesyre (g/kg ts)

Sukker

(g/kg ts)

Smørsyre (g/kg ts)

GrasAAT+

4,3

45,0

90,3

2,0

FôrSil+

4,4

44,0

77,0

1,7

KofasilLP

4,4

49,0

66,3

0,2

KofasilDuo

4,1

59,3

37,3

0,7

SiloMax IQ

4,0

57,7

50,0

0,1

 

Sukker

Innholdet av sukker i ferdig ensilert gras er avhengig av hvor sterk gjæring det har skjedd i ensileringsprosessen. Det skjer en sterkere gjæring i bløtt fôr sammenlignet med tørt fôr, og vi forventer derfor mer sukker i tørt fôr enn i bløtt fôr. Det er ønskelig med et sukkerinnhold mellom 50-120 gram/kg ts. Analysene fra første pressing viser at det er signifikant mer sukker i grovfôr som er behandlet med syre og salt produkter enn både bakterieprodukt og kontroll. Disse resultatene er som forventet siden melkesyrebakteriene forbruker sukker når de produserer melkesyre.

Analysene fra andre pressing viser samme tendens til mer sukker i gras behandlet med syrer eller salt, men forskjellene er noe mindre.

 

Smørsyre

Smørsyre regnes for å være et uønsket sluttprodukt i ensileringsprosessen. Sterk smørsyregjæring fører til redusert grovfôropptak på grunn av dårlig smakelighet. Ønsket innhold av smørsyre er maks 4 gram/kg ts. Smørsyregjæring kan ofte ses i sammenheng med jordinnblanding i graset ved slått, raking og/eller pressing/ilegging. Utilstrekkelig pakking og lufttetting er også årsaker til feilgjæring. Smørsyrebakteriene tåler ikke lav pH og en rask pH senkning er derfor anbefalt for å begrense smørsyregjæring.

Det er et noe høyere innhold av smørsyre i bløtt gras tilsatt syreprodukter. Dette er overraskende, men det kan tenkes at det har sammenheng med underdosering av syre. På forsøksdagen hadde vi som mål å tilsette ca 5 liter syre pr tonn gras, men beregningene viser at vi kun klarte å tilsette 3,9 liter pr tonn. Dette tilsvarer 2,3 liter ren maursyre (det er ca 60% maursyre i både GrasAAT+ og Fôrsil+). Det er anbefalt med ca 2,7 liter ren maursyre pr tonn gras (20% ts). En teori er derfor at underdoseringen med syreprodukter har hemmet de naturlige melkesyrebakteriefloraen i graset noe, men ikke nok til å stoppe smørsyrebakteriene. Det har da tatt mer tid for melkesyrebakteriene å senke pH til et lavt nok nivå for å hemme smørsyrebakteriene. Optimalt sett skulle det i dette forsøket ha vært brukt syreprodukter med høyere innhold av maursyre (f.eks GrasAAT Lacto og FôrSil).

De negative konsekvensene av underdosering med syre har vært et tema i fagmiljøene lenge og blir kanskje demonstrert i denne utprøvingen. I praksis kan det være utfordrende å bruke nok ensileringsmiddel, spesielt når grovfôret er bløtt og pakkekapasiteten er stor. Det er derfor avgjørende å være bevisst på kapasiteten til doseringsutstyr og kjørehastighet i tillegg til å velge ensileringsmiddel ut fra tørrstoffprosenten i graset.

 

Varmeutvikling

Areob stabilitet i grovfôr er et mål på temperaturutvikling i ensilert gras etter at det er eksponert for luft. Hvis temperaturen øker mer enn 2-3 grader over romtemperatur antas det at det skjer uønsket mikrobiell aktivitet i grovfôret. Varmgang i grovfôr er forbundet med sterk nedgang i næringsinnhold og redusert grovfôropptak. Varmgang i grovfôr er derfor svært negativt og kan ha store konsekvenser for produksjon av både melk og kjøtt. Bakteriemiddel er kjent fra tidligere forsøk for å redusere aerob stabilitet sammenlignet med kontroll.

Figur 2 viser resultatene fra første pressing og den viser en rask temperaturutvikling spesielt i SiloMax IQ, men også Kofasil Duo. Kontroll har en ganske sterk temperaturøkning etter 5 dager.

 

Figur 2 Varmeutvikling 8 dager etter lufteksponering i grovfôr med lav tørrstoffprosent. Romtemp. mellom 16 og 17 oC.

Målingene av middels tørt fôr viste samme tendens til at det er SiloMax og kontroll som skiller seg ut med raskest og sterkest varmgang. GrasAAT+ ser ut til å ha minst varmeutvikling både i bløtt og tørt fôr. Dette kan tenkes å ha sammenheng med at GrasAAT+ har det høyeste innholdet av propionsyre.

 

Konklusjon

Resultatene er i stor grad i samsvar med tidligere ensileringsforsøk; Det var mer sukker og mindre melkesyre i ensilert gras som var behandlet med syreprodukter sammenlignet med bakterieprodukter og kontroll. Det ble også registrert sterkere varmgang i fôr behandlet med bakterieprodukter sammenlignet med syreprodukter.

Noen av resultatene var imidlertid i kontrast med tidligere forsøk, for eksempel at det var mer smørsyre i grovfôr behandlet med syreprodukter. Vi antar at dette kan ha sammenheng med at det skjedde en underdosering av syre. Dette resultatet kan være viktig da det illustrerer hvor viktig det er å dosere store nok mengder syrebaserte ensileringsmidler. Ved høsting av grovfôr med lav tørrstoffprosent er det viktig å bruke ensileringsmiddel med høyt innhold av maursyre.

 

Veien videre

Det har vært stor interesse for resultatene og vi håper å få gjenta forsøket med en mer normal graskvalitet og da inkludere syrebaserte ensileringsmiddel med høyere innhold av maursyre.

 

Forsøket var støttet med midler fra Rogaland Fylkeskommune, Tine, Fiskå Mølle og Felleskjøpet Rogaland Agder.

Les gjerne heile rapporten her. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.