Kvalitetsutviklingen fram mot 1. slått 2017

13.07.2017 (Oppdatert: 13.07.2017) ,  Anders W. Aune

De prøvene vi har tatt før 1. slått viser at FEm-konsentrasjonen holdt seg rimelig godt selv om høstingen ble utsatt. Mellom regnperiodene har det tross alt blitt høstet inn store mengder gras. Det meldes om veldig store avlinger fra flere hold. Dette er en naturlig konsekvens av utsatt høsting, men det har også vært gode vekstforhold for graset

Utfordrende værforhold

De som har forsøkt å høste graset en eller annen gang i løpet av juni har vært heldig om de ikke har opplevd slåtten som utfordrende. Blaute forhold med fare for kjøreskader, få soldager og opptørking, har vært gjennomgående. Flere har opplevd å måtte utsette slåtten 3-4 uker mer enn planlagt i forhold til ønsket fôrkvalitet. Som det sees av nedbørskartet for juni er det særlig nordlige og indre deler av fylket som har hatt ekstra vanskelige forhold. Det sier seg da selv at graset har blitt stivere og har svakere kvalitet enn ønsket.

Figur 1 Nedbør i forhold til normalen i Juni. Særlig nordlige og indre deler av Rogaland har fått betydelig mer nedbør enn normalt. Dette har gjort slåtten vanskelig for mange. Kilde: Yr.no.

Flere har nok opplevd å bli overrasket av uanmeldte regnbyger og fått en del regn i graset ved høsting. Det har ellers vært dårlige tørkeforhold, med høy relativ luftfuktighet i juni også de dagene uten regn.

Store avlinger

Mellom regnperiodene har det tross alt blitt høstet inn store mengder gras. Det meldes om veldig store avlinger fra flere hold. Noen av førsøksavlingen våre var oppe i 1000 kg ts/daa på 1. slåtten. Noe som er selvsagt er en naturlig konsekvens av utsatt høsting, men det har også vært gode vekstforhold for graset. Relativt kjølig og fuktig vår har gitt god busking og stor bladmasse. Dette har også vært positivt med tanke på at det har dempet den negative kvalitetsutviklingen.

De prøvene vi har tatt viste at FEm-konsentrasjonen holdt seg rimelig godt selv om høstingen ble utsatt. Det må også kunne forventes at fibrene har god fordøyelighet, med en relativt liten andel iNDF i fôranalysene til vinteren. Likevel vil nok mye fiber og lav fordøyelighet prege mye av fôret fra førsteslåtten til vinteren. De som har mulighet for blanding av flere slåtter, har også mulighet for å høste en tidlig 2. slått eller 3. slått for å kompensere 1. slåtten, slik at rasjonen får et passelig fiberinnhold.

Kvalitetsutvikling

Vi har siden midten av mai tatt ut prøver av graset på ulike steder i fylket for å følge kvalitetsutviklingen fram mot slåtten. Vi har også forsøkt å gi prognoser for utviklingen framover i tid. Det ble tatt ut grasprøver 7 steder i rogaland. Fra sør til nord var det Bjerkreim (60 moh), Vikeså (200moh), Hå, Gjesdal, Klepp, Skjold og Etne. Grasprøvene i Hå var fra raigraseng, mens de andre prøvene var fra timoteidominert eng. Kvalitetsutviklingen er fortløpende lagt på vår nettside, og tabellen med analyseresultatene ligger på https://rogaland.nlr.no/nyhetsarkiv/2017/kvalitetsutvikling-i-gras-2017/

Utviklingen av FEm-konstentrasjonen for de ulike plassene er vist i figur 2 under. Indre strøk, som i Etne, så ikke til å være særlig tidlig i gang om våren, men fikk relativt høye temperaturer i mai, som drev graset til å bli tidlig høsteklart likevel. Værstasjonene nådde en varmesum på 500 døgngrader, som vanligvis tilsvarer en FEm-konsentrasjon på 0,95, rundt 1. juni. Tidligst i Etne. Raigras i Hå hadde som vanlig en slakere utvikling sammenliknet med timotei fra de andre prøvestedene. I forhold til timotei lå energikonsentrasjonen likevel noe lavere enn det som har vært det typiske over år, som vist i figur 3. Figuren viser også hvordan raigraset normalt holder oppe energikonsentrasjonen, mens timotei taper seg en del særlig i forbindelse med skyting. Dette var ikke like tydelig i år.

Figur 2 Utvikling av FEm-konsentrasjon i grasprøver tatt ut på 7 ulike steder i Rogaland, fra midten av mai og fram til slått på prøvestedet.

Figur 3 Utvikling i FEm-konsentrasjon i grasprøver relatert til varmesum på nærliggende LMT-stasjon, hovedsakelig Jæren og Ryfylke. Prøvene er tatt over årene 2002-2017, for både raigras og timoteidominert eng.

 

Se også oppsummering av kvalitetsanalysene for 2014, 2015 og 2016.