For å få god effekt er det viktig å ha mange nok nyttedyr, men ikke mer enn nødvendig på grunn av kostnaden.
Sjekk av limfeller og planter
Siden trips og mellus (kvitfly) er så små og bladlusa vanligvis er grønn, kan det være vanskelig å oppdage små angrep. Regelmessig sjekk av gule limfeller og risting av tilfeldige valgte planter over et papir, er gode metoder for å oppdage skadedyr før det blir synlig skade.
Strategi for bekjempelse
Tabell 1-3 viser forslag til bruk av nyttedyr mot trips, bladlus og mellus i krydderurter. I noen tilfeller er det godkjent flere nytteorganismer enn de som er med i disse tabellene. Valg av nyttedyr og doser er basert på en kost-nyttevurdering og praktiske erfaringer. Det er "flere veier til Rom" og strategien som velges må tilpasses smittepress av skadedyr, plantekulturer og arbeidsrutiner i gartneriet ditt.
Trips
Spredning og skade
Amerikansk blomstertrips og nelliktrips angriper de fleste krydderurter og kan gjøre stor skade, spesielt på planter som har lang produksjonstid, eks. rosmarin og gressløk. Timian er også utsatt for trips.
Trips spres med småplanter og ved overflyvning fra gamle krydderurter og fra ugras . I tillegg kan voksne trips fly inn fra vegetasjonen. Skade av trips sees som hvite felt med svarte prikker på bladene. Ved store angrep kan det bli deformerte blad og vekstpunkt. Trips kan også gjøre skade ved å overføre virus.
Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne trips.
Blås ut tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) forebyggende 2 til 3 ganger med to ukers og med første utsett samme uke som spiring/stikking. Pass på at dosen med tripsrovmidd tilpasses smittepresset av trips.
Tripsrovmidd virker bare mot trips, mens rovmiddene Amblyseius montdorensis, Amblyseius swirskii og Amblydromalus limonicus (NY i 2021) virker både mot trips og mellus. Disse rovmiddene er dyrere enn tripsrovmidd. Dersom det bare er angrep av trips, er det derfor mest aktuelt å bruke tripsrovmidd.
Siden tripsrovmidd bare spiser 1. nymfestadiet av trips, anbefales det ved store angrep å bruke en kombinasjon av tripsrovmidd og rovtege (Orius majusculus). Rovtege spiser både nymfer og voksne trips.
Tabell 1 inneholder informasjon om bruk av nyttedyr mot trips i krydderurter.
Bladlus
Det er mange ulike bladlusarter som angriper krydderurter. Ferskenbladlus og grønnflekket veksthusbladlus er mest vanlig. Bekjempelse av bladlus i krydderurter kan være vanskelig fordi snylteveps ikke virker på flere av bladlusartene som er vanlig på kruspersille, mynte og gressløk.
Spredning og skade
Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes det vingede bladlus som kan føre til rask spredning i hele veksthuset. Bladlus kan spre virus.
Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.
Bekjempelse
Forebyggende tiltak- når du forventer angrep av bladlus:
- Sett ut snylteveps (Aphidius colemani og A. ervi) helst hver uke.
- Fordelen med forebyggende utsett, er at snylteveps og gallmygg oppdager bladlus tidlig og ofte før du er klar over at det er angrep. Begrensingen med forebyggende utsett av snylteveps, er at de bare virker mot fire bladlusarter.
Tiltak ved angrep:
- Ved angrep av bladlus, artsbestemmes bladlusa for å kunne velge riktig nyttedyr eller plantevernmiddel.
- Hvis det er angrep av ferskenbladlus, agurkbladlus, grønnflekket veksthusbladlus eller potetbladlus, settes det ut snylteveps og eventuelt gallmygg en gang i uken inntil angrepet er under kontroll. Angrepet er under kontroll når over 90 % av bladlusene er parasitterte (brunaktig mumier) og det er lite/ingen nye bladlus på planten. Fortsett deretter med vedlikeholdsdose av snylteveps en gang i uken for å unngå oppblomstring av nye bladlusangrep.
- Dersom det er en bladlusart som snyltevepsene ikke virker på, settes det ut gulløyelarver en gang i uken inntil angrepet er under kontroll.
Tabell 2 inneholder informasjon om bruk av nyttedyr mot bladlus i krydderurter.
Bladlusgallmygg (Aphidolethes aphidimyza) virker også mot bladlus. Utsett av gallmygg er likevel mindre aktuelle i krydderurter fordi de ikke er effektiv nok mot bladlus i forhold til kostnad.
Spinnmidd
Spredning og skade
Spinnmidd er vanligvis ikke noe problem i krydderurter, men det kan forekomme angrep på enkelte planteslag, blant annet på sitronverbena. Skade av spinnmidd sees som gule flekker på bladene. Ved store angrep blir bladene gule/hvite og det dannes spinntråder.
Bekjempelse
Rovmidd (Phytoseiulus persimilis) strøs ut på planter med spinnmidd. Bruk minst 50 stk/m2 en gang i uken inntil angrepet er under kontroll. Angrepet er under kontroll når du lett finner rovmidd på nye blad og det er lite/ingen spinnmidd eller skade på de nye bladene.
Mellus
Spredning og skade
I krydderurter med kort kulturtid (f.eks. basilikum), er det vanligvis ikke noe problem med mellus fordi plantene selges før neste generasjon klekkes. I langvarige kulturer (for eksempel rosmarin), kan mellus gjøre skade på plantene.
Veksthusmellus spres med småplanter og ved overflyvning fra gamle krydderurter og ugras. I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen. Mellus kan gjøre skade ved å overføre virus. Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.
Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne mellus. I korte kulturer er det vanligvis ikke nødvendig å sette ut nyttedyr mot mellus.
Ved angrep av mellus i langvarige kulturer (mer enn ca. 6 uker) settes det ut rovmidd mot mellus (A. swirskii, A. montdorensis eller Amblydromalus limonicus) - se info i tabell 3.
Snylteveps (Encarsia formosa og Eretmoserus eremicus) virker også mot mellus. Utsett av snylteveps er likevel mindre aktuelt i krydderurter fordi de ikke er effektive nok mot mellus i forhold til kostnad.
Larver
Larver av nattfly, møll, pyralide, minerflue m.m. kan gjøre skade i krydderurter. Larvene gnager på blad og griser til plantene med ekskrementer.
Bekjempelse
I Norge er det ingen godkjente nyttedyr som er effektive mot larver.
Som en nødløsning fjernes larvene manuelt der det er praktisk mulig og planter med skade/larver kastes.
Andre tiltak
- Kast planter som er så hardt angrepet at de ikke er salgbare, slik at de ikke står og oppformerer skadedyr.
- Fjern ugras regelmessig, for å redusere smittepresset av blant annet bladlus, trips og mellus.
Kjemisk plantevern
Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.
Nyttedyr er dessverre ikke effektive nok ved store angrep.
I artikkelen Plantevernmidler i veksthus og til prydplanter på friland. finner du oppdatert informasjon om hvilke plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr i krydderurter i veksthus.
Sjekk bestandig toleranseliste på app/hjemmesiden til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences og Agrobio med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene.
Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.
Tabell 1. Nyttedyr mot trips i krydderurter
For å få god virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av trips. Bruk helst rovmiddprodukter med vermiculite som fyllstoff. Unngå utsett på slutten av kulturen, slik at det ikke blir tilgrising av fyllstoff på plantene.
Nyttedyr | Forebyggende | Angrep | Utsett | Virkning | Klima | Merknad | |
Tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) | ca. 2-300 stk/m² ca. 2 til 3 ganger med 2 ukers mellomrom. Første utsett samme uke som spiring/stikking | ca. 300 stk/m² eller mer ca. 2 til 3 ganger med 2 ukers mellomrom.. | Rist og vend flasken forsiktig. Blås rovmidd jevnt ut over alle plantene. | Spiser bare 1. nymfestadiet. | 15-30 °C. Temperaturen bør helst opp i 20 °C noen timer i løpet av døgnet. Luftfuktighet: > 65 %. | Brukes dersom det bare er angrep av trips. | |
Rovtege (Orius majusculus) voksne | - | Ved smittepress av voksne trips: ca. 5 stk/m² en gang i uken i 2 til 3 uker. | Rist og vend flasken forsiktig. Drysses på plantene på ettermiddagen med luftelukene lukket. | Spiser nymfer og voksne | Ca. 15-25 °C. Luftfuktighet: 50-80 % | Brukes sammen med tripsrovmidd. | |
Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Flasker med rovmidd og rovtege kan lagres liggende i mørke i maks. i 1-2 dager. Rovmidd ved 10-15 °C og rovtege ved 8-10 °C.
Tripsrovmidd virker bare mot trips, mens rovmiddene A montdorensis, A. swirskii og Amblydromalus limonicus virker både mot trips og mellus - se info i tabell 3. Disse rovmiddene er dyrere enn tripsrovmidd. Dersom det bare er angrep av trips, er det derfor mest aktuelt å bruke tripsrovmidd.
Tabell 2. Nyttedyr mot bladlus i krydderurter
For å få god virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av bladlus.
Nyttedyr | Fore-byggende | Angrep | Utsett | Virkning | Klima | Merknad |
Snylteveps (Aphidius colemani og Aphidius ervi) | Ca. 1-2 stk/m² hver uke når det forventes angrep | Ca. 3 stk/m² eller mer hver uke inntil angrepet er under kontroll* og fortsett med vedlikeholdsdose | Mumiene fordeles i mange små hauger på tørre skyggefulle steder på blader eller på vekstmediet. | Legger egg i bladlusa (parasittering). Bladlusa dør og svulmer opp til en mumie. Ved 20 °C kan du se mumier ca. to uker etter parasittering. | Best virkning > 18 °C. Utviklingen stopper >30 °C. Luftfuktighet: 50-80 % | A colemani virker mot ferskenbladlus og agurkbladlus. A. ervi virker mot grønnflekket veksthus-bladlus og potetbladlus. |
Gallmygg (Aphidoletes aphidimyza) | Ca.1-2 stk/m² hver 14. dag | Ca.2-3 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll.* | Gallmygg settes ut i områder med bladlus. Fordel en flaske på 6 hauger som legges på dyrkingsmediet. | Leveres som pupper. Voksne klekkes, parres og legger egg i bladluskolonier i skumring. Gul/oransje larver suger ut bladlus = brune døde bladlus. | Optimalt: 18-28 °C, Nattetemperatur må være over 12 °C for egglegging. Luftfuktighet: > 60 % | Tar de fleste bladlus-arter. Må ikke lagres i kjøleskap. |
Gulløye (Chrysoperla Carnea) | - | Minst 10 stk/m² en gang i uken inntil angrepet er under kontroll.* | Dryss larvene over planter med små angrep av bladlus eller der det forventes angrep. | Tar de fleste bladlusarter. Gulløyelarve suger ut innholdet av bladlusa. | Temperatur: 12-35°C. Er ikke særlig påvirket av klima. | God erfaring med utsett i kruspersille. Utfordringen er å sett ut larver på planter med bladlus før angrepet blir for stort. |
*Angrepet er under kontroll når over 90 % av bladlusene er parasittert (mumie).
Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som levering. Snylteveps og gulløye kan lagres maks. i 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C.
Bladlus (Aphidolethes aphidimyza) virker også mot bladlus. Utsett av gallmygg er likevel mindre aktuelle i krydderurter fordi de ikke er effektiv nok mot bladlus i forhold til kostnad.
Tabell 3. Nyttedyr mot mellus i krydderurter
For å få god virkning, er det viktig at du setter ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose og antall nyttedyr må justeres etter smittepress av mellus. Det er bare aktuelt å sette ut nyttedyr mot mellus i krydderurter med lang kultur tid (mer enn ca. 6 uker).
Nyttedyr | Angrep | Utsett | Virkning | Klima | Merknad |
Rovmidd Amblyseius montdorensis | ca. 100-200 stk/m² ca. 2 til 3 ganger med 2 ukers mellomrom. Første utsett samme uke som spiring/stikking. | Rist og vend flasken forsiktig. Blås rovmidd jevnt ut over alle plantene. | Spiser egg og unge nymfer. | 20-27 °C. Tåler 12-18 °C i kortere perioder. Luftfuktighet: > 60-65 %. | Spiser også 1. og 2. nymfestadium av trips. |
Rovmidd (Amblyseius Swirskii) | Dose: ca. 200 stk/m² Se ellers data for A. montdorensis. | Se data for A. montdorensis.. | Spiser egg og unge nymfer. | >20-22 °C. Tåler godt høye temperaturer. Luftfuktighet: 60-90 % | Spiser også 1. nymfestadium av trips. |
Rovmidd Amblydromalus limonicus (NY i 2021) | Ca. 50-100 stk/m² ved potting. Ved angrep økes dosen og rovmidden settes ut en gang i uken | Se data for A. montdorensis | Spiser egg og unge nymfer. | Kan jobbe ned til og med 13oC og > 60 % RF | Spiser også 1. og 2. nymfestadium av trips. |
Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Flasker med rovmidd kan lagres liggende i mørke i maks 1-2 dager ved henholdsvis 10-15 °C for A. montdorensis og A. swirskii og ved 12-15 oC for A. limonicus.
Snylteveps (Encarsia formosa og Eretmoserus eremicus) virker også mot mellus. Utsett av snylteveps mot mellus er likevel mindre aktuelle i krydderurter fordi snylteveps ikke er effektivt nok i forhold til kostnad.
Kilder:
Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences og boken ”Knowing and recognizing". The Biology of glasshouse pests, diseases and their natural solutions” av Sjoerd van der Ent, Markus Knapp, Johanette Klapwijk, Ed Moerman, Jeroen van Schelt, Sandra de Weert, Aleid Dik of Fritz Schulthess. Koppert Biolgical Systems. 2017.
Alle foto: NLR Viken
Hent artikkelen som PDF: IPV mot skadedyr i krydderurter 2021 08 24
