Årets grovforkvalitet i Rogaland

04.12.2017 (Oppdatert: 04.12.2017) | Nyhet

2017 går inn i historiebøkene som en vanskelig vekstsesong hos oss. Både grovforrådgivere og foringsrådgivere har merket ekstra påtrykk i år. Vi har fått Ingvild Luteberget Nesheim fra Tine til å oppsummere litt.

Den våte sommeren har gitt store utfordringer med innhøsting av grovfôr til riktig tid. Kvaliteten på grovfôret er derfor svært variabel. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i at 1. slåtten ble tatt 2-3 uker senere enn ønskelig, særlig i Nord-Rogaland og Ryfylke.

Kvaliteten av 1. slått er prega av sein høsting. Innholdet av fiber (NDF) og andelen ufordøyelig fiber (iNDF) er høgt. Dette gir et fôr som fyller vomma raskere enn med tidlig høsta grovfôr, samtidig som det inneholder mindre energi. Konsekvensen blir dobbelt negativ; det blir plass til mindre fôr, og det fôret som får plass har mindre energi. For å kunne opprettholde ytelse og tilvekst må det tilføres mer energirikt fôr, oftest i form av høgere kraftfôrandel.

Proteininnholdet i 1. slåtten er også lavere enn et «normalår». H

er er det stor variasjon mellom prøvene. Mange har svært lavt innhold av protein i fôranalysen, men likevel gir det ikke alltid så stort utslag på urea i melk som forventa. Det er naturlig at proteininnholdet blir lavere ved sein slått. Det skyldes flere ting. Det blir mindre bladmasse og mer stengel, det var lenger avstand mellom gjødsling og slått, og i mange tilfeller større avling som «tynner ut» proteininnholdet. Mange var seine med gjødsla i år, og har nok vært en fordel for å unngå enda lavere proteininnhold.

 

Tabell 1: FAS-data. Statistikk over fôranalyser tatt i Rogaland 2017.

Parameter

1.slått Rogaland 2017

2. slått Rogaland 2017

Ønsket verdi

Tørrstoff, %

28,2

27,9

25-35

Råprotein g/kg TS

134

127

140-160*

Fordøyelighet av organisk stoff, %

71

71

>75

NDF g/kg TS

548

520

480-520

iNDF g/kg NDF

186

194

<140

Sukker

46

66

50-80

NEL 20

5,94

5,87

6,4*

Fem g/kg TS

0,83

0,83

0,90*

*Avhengig av dyregruppe, her tilpasset melkeproduksjon.

Når 1. slåtten blir høsta ved full skyting eller seinare, holder kvaliteten seg lenger til 2. slått, enn hvis 1. slått blir høsta tidlig. Vi ser at NDF-innholdet er lavere i 2. slått enn i 1. slått. Samtidig utvikler den ufordøyelige delen av fiberen (iNDF) seg raskere ved høge temperatur. Gjennomsnittstemperaturen var knapt høgere i juli/august enn i mai/juni, men likevel er iNDF-innholdet høgere i 2. slått. Dette henger nok sammen med at avstanden mellom 1. og 2. slått i mange tilfeller ble for lang. Med mindre NDF totalt vil 2. slåtten ofte virke sterkere på vomma. Dvs. at dyra kan ha lavere toleranse for høge kraftfôrmengder. Samtidig gjør den høge andelen iNDF at det er mindre av energien i fiberen kua kan nyttiggjøre seg av.

Figur 1: Været som var i Vindafjord sommeren 2017. Kilde: Skjermdump fra yr.no https://www.yr.no/sted/Norge/Rogaland/Vindafjord/Haugalandet/statistikk.html

Høstetidspunkt er den viktigste faktoren som påvirker kvaliteten av grovfôret. I situasjoner der vi må høste seint, blir kvaliteten dårligere. Det er mulig å opprettholde produksjonen på seint høsta grovfôr, men det krever god planlegging. Ta fôranalyser, vær i forkant og tilpass fôringa til det fôret du har. Denne sesongen er ikke tiden for å spare på kraftfôret, dersom du ønsker å holde produksjonen oppe.