Ingvild Evju er kornrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR), med kontor på Gjennestad i Vestfold. I tillegg driver hun og mannen korn- og frøproduksjon på hjemgården.

– Jeg hadde opprinnelig tenkt å bli landskapsingeniør, men forsto raskt at det var i landbruket jeg hørte hjemme. Derfor endret jeg studieretning og tok en master i plantevitenskap på NMBU. Det førte meg til NLR og det har jeg aldri angret på, sier Ingvild etter 12 år i bøndenes tjeneste.

Sommeren er en travel tid, og rådgiverne har mange jern i ilden. Dagene går med til å planlegge og gjennomføre forsøk, samt hyppig kontakt med bønder som trenger gode råd eller har problemstillinger de ønsker å diskutere. For Ingvild er kontakten med bøndene, og jakten på gode løsninger, selve drivkraften og motivasjonen for jobben hun gjør.

– Jobben min er inspirerende og veldig variert. Jeg er glad i å være ute og trives med å stå i stadig nye utfordringer. Som rådgiver forholder jeg meg til bønder både enkeltvis og i grupper.

Her i Vestfold har vi lang erfaring med dyrkingsgrupper, der bønder og rådgivere samles ukentlig for å lære av hverandre, sier den engasjerte rådgiveren.

DSC03252
I Vestfold har de god erfaring med gruppe­rådgiving på korn, og antallet grupper øker stadig. Gruppene møtes ukentlig i vekstsesongen og deler både kunnskap og erfaringer. (Foto: Tun Byrå)

Rådgiving i gruppe

Ingvild forteller at hun har svært gode erfaringer med rådgiving i gruppe.

– Grupperådgiving har mange positive sider og er både faglig og sosialt. Bøndene har utrolig mye kunnskap, og det gir oss en unik mulighet til å lære av hverandre. I vekstsesongen møtes vi en gang i uken for å se på utviklingen i åkrene til gruppens medlemmer. Da får vi se både det som går bra og det som ikke går helt som ønsket. Sammen diskuterer vi hvilke tiltak som må til for å gi best mulig resultat, forteller Ingvild.

Rådgiving i gruppe er også veldig sosialt, og gir et nettverk, som er viktig for mange. Ofte samles de til en kaffekopp og kanskje en matbit etter en tur i åkeren, og da går praten livlig både om fag og om annet som opptar gruppens medlemmer.

– Deltakerne i gruppa blir etter hvert godt kjent. Flere grupper har holdt sammen i årevis og representerer en trygghet og et kollegialt fellesskap, som bøndene sier de setter stor pris på. Det er sunt å dele gode og dårlige erfaringer med hverandre, og å stå i utfordringene sammen, sier Ingvild og forteller at de har både nye og gamle grupper i sving.

– Da jeg begynte å jobbe i NLR, hadde vi kanskje tre-fire grupper i mitt område. Nå har vi ti, og det er om lag 120 bønder som er med. Mye av tiden vår brukes i disse gruppene. Det gir oss kunnskap og erfaring som vi tar med oss videre. En viktig del av min jobb er å samle kunnskap og overbringe den til bøndene, både ny kunnskap fra praktiske forsøk og erfaringer som gjøres av bøndene, sier Ingvild.

DSC03036
NLR utfører mange forsøk, både innenfor driftsmetoder, sortsvalg og bruk av andre innsatsfaktorer. Foto: Tun Byrå

Praktiske forsøk gir ny kunnskap

Praktiske forsøk er en annen viktig del av det NLR tilbyr sine medlemmer.

– Forsøksresultatene gir uavhengig kunnskap som bøndene kan utnytte i sin produksjon. Det med uavhengig- het er kjempeviktig. Vår rådgiving skal være nøytral, og vi har ikke som oppgave å selge noe eller anbefale en leverandør fremfor en annen. Vi er mer opptatt av faget og jobber for bøndenes beste, sier den erfarne rådgiveren.

Hun erfarer at bøndene er svært interessert i forsøkene, og at de er nysgjerrige på eksempelvis utprøving av nye sorter og dyrkingsmetoder.

– I småruteforsøk kan vi for eksempel teste ut ulike strategier før bøndene tar det i bruk i stor skala. På den måten kan vi hjelpe bøndene til å ta de rette val- gene. I forsøkene tester vi ut nye sorter, dyrkingsmetoder eller gjødslingsstrategier på en planlagt og organisert måte. Da har vi kontroll på variablene, og får resultater vi kan bruke til å rådgi ut ifra. NLR utfører forsøk med mange samarbeidspartnere, og vi rådgivere ser det som en stor trygghet å ha utprøvinger under våre vekstforhold.

Forsøksarbeid er tidkrevende, og hun er glad for at det i NLR er mange dyktige forsøksteknikere som kan bidra med mye av det praktiske arbeidet med for- søkene.

– Da får vi som rådgivere bedre tid til rådgiving, samtidig som forsøkene gjennomføres slik de skal. Det er godt å være en del av et slikt team, sier hun.

Kunnskap ut til bøndene

NLR har mange kanaler for formidling av kunnskap, litt varierende i forhold til hvor i landet man holder til og hvilken produksjon det gjelder.

– Hos oss får alle medlemmer som ønsker det et ukentlig nyhetsbrev som tar for seg det som skjer i åkeren akkurat da. I tillegg gir vi rådgiving på telefon, eller vi reiser ut i åkeren dersom bonden ønsker det. Jeg har fast avtale med flere bønder som ønsker oppfølging i vekstsesongen, uavhengig av gruppene, sier Ingvild.

NLR tilbyr også både kurs, møter og markvandringer for medlemmene, og flere regioner sender årlig ut en forsøksmelding som oppsummerer forsøkene som er gjennomført foregående år.

– Vi er til for bonden. Uten bonden er det ikke behov for oss rådgivere. Jeg har som mål å ikke ha noen ubesvarte anrop når jeg avslutter for dagen, men det går ikke alltid like bra. Noe av det jeg liker best med jobben min, er samarbeidet med bøndene og å videreformidle kunnskap. Min motivasjon er å være en brikke i spillet som gjør bonden bedre. Det er for meg meningsfylt arbeid, avslutter rådgiveren entusiastisk.

Ingvild Evju
En viktig del av min jobb er å samle kunnskap og overbringe den til bøndene, både ny kunnskap fra praktiske forsøk og erfaringer som gjøres av bøndene, sier Ingvild Evju. (Foto: Tun Byrå)