– For å kunne finne ut hva som er potensialet i engene mine, må jeg vite avlingsnivået. Derfor har jeg valgt å investere i ei vekt montert i lasteren, sier Bjarne Ophus, som innrømmer at han er glad i å knuse tall fra egen produksjon.

3 A7 A2937
Bjarne Ophus har montert vekt i lasteren på traktoren. Det gir ham en unik mulighet til å gjøre registreringer av avling på skiftenivå. Sammen med grovfôranalyser vil det også gi ham et godt overblikk over disponibelt fôr for vintersesongen. Foto: Morten B Livenengen

Vil veie halvparten

Vekta er ettermontert på lasteren, og Bjarne Ophus mener man selv kan montere utstyret dersom man er litt teknisk interessert og har erfaring med å skru. Selv valgte han å sette bort jobben til en lokal montør.

– Det er steg for steg-videoer på Youtube som viser hvordan man går fram. Det bør for mange være en kurant oppgave. Ferdig montert har jeg betalt kr 22 000,- for vekta, sier Bjarne Ophus.

Ettermonteringssettet består av to sensorer for vinkelregistrering på tilt og løftehøyde, samt en sensor som måler trykk i olja. I tillegg er det en skjerm som monteres i traktoren.

Vekta ble montert tidlig i vår, og den unge gårdbrukeren har allerede skaffet seg erfaring med bruken.

– Nå har jeg veid og registrert vekt på hver rundball jeg har kjørt inn i fjøset. Når årets høstesesong begynner, vil jeg minimum veie og registrere halvparten av rundballene, forklarer Ophus.

Og disse dataene skaffer Bjarne Ophus seg helt uten ekstra arbeid, all den tid han uansett må kjøre rundballene fra jordet og til lagringsplassen. Her transporterer han én rundball i lasteren og én i trepunktløftet bak.

Allerede nå har Bjarne Ophus erfart av variasjonen mellom rundballene kan vær stor. Sammenholdt med fôrprøver fra hver slått, har han regnet seg fram til at snittet for førsteslåtten ligger på cirka 270 fôrenheter per rundball, for andreslåtten ligger snittet på 330 fôrenheter, mens for tredjeslåtten er snittet 260 fôrenheter per rundball.

3 A7 A2913
Vektsystemet består av sensorer i tilt- og løftesylindrene i lasteren, og en skjerm i traktorhytta. (Se flere bilder med pilnavigasjonen) Foto: Morten B Livenengen
3 A7 A2911
Vektsystemet består av sensorer i tilt- og løftesylindrene i lasteren, og en skjerm i traktorhytta. (Se flere bilder med pilnavigasjonen) Foto: Morten B Livenengen
3 A7 A2933
Vektsystemet består av sensorer i tilt- og løftesylindrene i lasteren, og en skjerm i traktorhytta. (Se flere bilder med pilnavigasjonen) Foto: Morten B Livenengen

Bedre rådgiving

Tiltaket med avlingsregistrering høster lovord fra grovfôrrådgiveren.

– En god oversikt over avlingsnivå er veldig nyttig for både bonde og rådgiver. Det gjør det mye enklere for meg å gi Bjarne konkrete og nyttige råd, istedenfor generelle og lite spesifikke som vi må gjøre der det ikke er data å gå ut ifra, sier Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet.

– Det gjør det også mulig for Bjarne å hente ut det agronomiske potensiale i grovfôrdyrkinga, ved å sett innsatsfaktorene på de skiftene som yter godt, supplerer Jørgensen.

Ved å følge opp med grovfôrprøver til høsten, vil Bjarne få en veldig god oversikt over fôrlageret. Det gjør det mulig å detaljplanlegge innefôringsperioden.

– Kornbonden har jo full oversikt over avlingsnivået sitt, og har hatt det lenge. Vi grovfôrprodusenter har nå en mulighet til å komme etter, sier Ophus.

3 A7 A2951
Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i NLR Innlandet (t.v.), og Bjarne Ophus diskuterer nytten av å vite avlingsnivået i grovfôrdyrkinga. FOTO: Morten Livenengen

Nøyaktig nok

Bjarne Ophus forklarer at vekta ikke er godkjent for bruk ved kjøp og salg av grovfôr, men at den er mer enn nøyaktig nok for avlingsregistrering på egen gård.

– Vekta kan variere med pluss/minus ti prosent. Særlig er variasjonen stor når olja på traktoren er kald, men etter hvert som den når driftstemperatur stabiliserer dette seg, forklarer han.

Toppbanner 980x300 1