Funksjonstest av åkersprøyter

01.01.2017 (Oppdatert: 16.10.2017)

Funksjonstest av åker- og tåkesprøyter er obligatorisk. Sprøyteutstyret skal funksjonstestast kvart 5. år, og må oppfylle gjeldande krav for å bli godkjent.

 

Etter godkjenning blir sprøyta påført eit registreringsmerke som viser at den oppfyller gjeldande krav (Mattilsynet og KSL). Det er viktig at brukaren kan dokumentera at utstyret er i god stand.

 

Funksjonstest av sprøyteutstyr er nå ein viktig del av autorisasjonskurset og skal gi opplæring i innstilling og bruk av eige sprøyteutstyr.Det er derfor krav om at brukar skal vere tilstede under testen.

 

Under funksjonstesten får du;

  • Opplæring i innstilling og bruk av eiga sprøyte
  • Opplæring i eigenkontroll–utførast minst ein gong pr. sesong
  • Klarhet i feil og manglar ved sprøyta
  • Hjelp til oppretting av feil og manglar
  • Ei sprøyte i god stand og som blir riktig brukt gir betre biologisk verknad
  • Betre sprøytekvalitet betyr spart preparatkostnad
  • Dokumentasjon som viser at sprøyteutstyret oppfyller gjeldande krav

  

Litt om funksjonstesting i praksis.
Av Anders Eggen, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Er sprøyta i topp stand, og brukes på rett måte, kan de fleste spare bortimot 25% plantevernmiddel, samtidig som sprøyteresultatet blir det samme. Hvordan er en slik innsparing mulig?

Feil dose.
Det sprøytes ikke alltid ut den dose som en tror. I en undersøkelse mente 40 tilfeldige brukere at de sprøytet ut 20 l/daa. Ved etterkontroll viste det seg at avviket i gjennomsnitt var 34%. For 14 sprøyter var væskemengden mindre, og for 10 sprøyter større enn det brukerne selv trodde. For de 10 åkersprøytene med større væskemengde enn antatt var dosen i gjennomsnitt 46% for høy. Feil kjørehastighet var en
hyppig årsak. Kjørehastigheten kontrolleres også i funksjonstesten. Møt derfor opp med den traktoren du vanligvis bruker i sprøytearbeidet.

Ujevn dose.
Er den dosen som sprøytes ut godt nok fordelt? Ofte er væskefordelingen dårlig. Det fører til over- og underdosering på forskjellige steder i sprøytebredden. Jevn fordeling gjør det mulig å redusere dosen, samtidig som biologisk effekt opprettholdes eller forbedres. Væskefordelingen kontrolleres med målebord som er med i testen.

Mindre fare for forurensing.
Restmengdene av sprøytevæske kan reduseres ved god kontroll og rett innstilling av
sprøyteutstyret. Dette er et viktig punkt for å redusere risikoen for forurensing av eks. vannkilder. Ved å sikre mot etterdrypp ved effektivt dryppvern kan både sviskader og direkte kontakt med sprøytevæske unngås. Lekkasjer i slanger og koblinger, eller tiltetninger i siler, filtre og dyser utbedres ved testingen. Slike feil er viktige å oppdage
med reint vann i sprøyta, og ikke etter at den er fylt med sprøytevæske. Ved å bruke ideell dysehøyde, kjørehastighet, dysestørrelse og arbeidstrykk, oppnår du bedre dekning av plantene og reduserer risikoen for avdrift. Testeren vil gi deg gode råd om aktuelle innstillinger for de forskjellige kulturene du skal sprøyte i.

Bedre arbeidsmiljø.
Sprøyta blir i seg sjøl mer brukssikker, og blant anna reintvannstank og dryppvern vil
forbedre arbeidsmiljøet. Brukeren lærer å kontrollere utstyret med reint vann og oppdage lekkasjer, tiltetninger, feil på dyser, manometer og pumpe mm før det blandes inn plantevernmidler. Dermed kan feilene utbedes på en enkel, billig og sikker måte.

Obligatorisk registreringsmerke.
Sprøyta påklebes et registreringsmerke som bevis på at den oppfyller kravene og er i orden. Alle sprøyter som er i bruk må ha dette merket. I tillegg til de fordelene vi har vært inne på, krever KSL at sprøyta skal være funksjonstestet. Funksjonstest inngår også i obligatorisk miljøplan.

Sparte kostnader. Funksjonstesten koster for ei normal åkersprøyte vanligvis mellom 1500 og 2500 kr pluss deler, avhengig av størrelse og om en er medlem i forsøksring eller ikke. Dette er penger en fort tar igjen ved sparte kostnader til plantevernmidler, og bedre resultat av sprøytinga.

Huskeliste før funksjonstest:

  • Vask sprøyta grundig.
  • Reingjør filtre og siler, inkludert dysesiler.
  • Sprøyta må være fri for lekkasjer.
  • Dysene må ha dryppvern.
  • Det må være påfesta reintvannstank med kran, minst 15 liter.
  • Deksel på kraftoverføringsaksling må være i orden.
  • Bom og bomoppheng må være i orden
  • Sprøyta skal være påmontert "sprøytetraktoren".
  • Tanken skal være halvfull med vann (eller minst 300 liter).
  • Brukeren skal være med under hele testen.

Dette blir testet: Pumpe, pumpekapasitet, manometer, dyser, slanger, filter, lekkasjer, bom, kraftuttakshastighet, kjørehastighet og det blir oppsatt diagram for kjørehastighet i forhold til væskemengde/daa.

For meir informasjon kan du ta kontakt med:

Særheim:

Arne Vagle: 905 63 861

Ølen

Lars Kjetil Flesland: 947 81 807

 

Haugesund

Harald Hetland: 416 32 774