Husdyrgjødsel – rett bruk og prioriteringer

Om du ikke har det – så pass på å få tatt husdyrgjødselprøve som blir analysert for næringsinnhold. Det finnes egne prøveflasker som skal fylles med ferdig mixet opprørt gjødsel. Det er nok å ta slik prøve 1- 2 ganger da husdyrgjødsla ikke varierer så mye. Analysen brukes i gjødselplanlegginga og er gull verd for å få optimaltilpasset og økonomisk gjødsling. Avtal prøvetaking med din NLR-rådgiver.
Husdyrgjødsla må brukes i vekstsesongen – den har svært liten gjødselverdi om den spres på høsten etter 1.september. Har du for lite lagerplass, så er det lønnsomt å bygge lager så du har plass nok til å få spredd alt i vekstsesongen. Hvis du har lang transport - vurder da å bygge satelittlager nær store jorder som ligger langt fra gården der du kan kjøre gjødsla i mellomtransport om vinteren. Det er lønnsomt å leie inn lastebil/vogntog til slik mellomtransport om logistikkforhold til snuing og lessing/avlessing er gode og mer enn 10 km transport.
På eng bør husdyrgjødsla spres på våren så snart det er greie kjøreforhold og ved begynnende grønking av graset. Dette gir god avling, lite og ingen husdyrgjødselrester på graset og god lønnsomhet. Svært mange sprer husdyrgjødsla altfor seint på enga. Tidlig spredning er viktigst når en bruker fanespreder, en har større «tidsvindu» ved bruk av stripespreder/nedlegger.
Rask nedmolding i åker. Ved spredning i åker vil rask pløying eller nedharving av husdyrgjødsla innen 2 timer etter spredning være skikkelig god økonomi pga bedre N-utnyttelse og gir også miljøtilskudd. Forsøk har vist at nedpløying og nedharving gir like mye næringsopptak og årsavling av grovfôrvekster i spredeåret, men ved nedpløying kommer gjødselvirkninga senere på året. Ved nedpløyd gjødsel bør en gi en større andel av mineralgjødsla tidlig på året.
Nyere spredeutstyr: Bruk av stripespreder og nedlegger gir 25 – 60 % bedre N-utnyttelse enn fanespreder og bruk av slikt utstyr gir også ekstra miljøtilskudd. Stripespreder eller nedlegger øker «optimalt tidsvindu» for spredning og er direkte lønnsomt sammenlignet med fanespreder der flere sameier eller du alene gjør at det brukes til minst 2000 m3 gjødsel i året. Slangespredersystem med stripespreder som brukes til sterkt vannfortynnet gjødsel gir enda mer miljøtilskudd og er å foretrekke der det ligger til rette. Da kan slangespredersystemet brukes til større jorder og en kan fremdeles kjøre med vogner til mindre jorder.
Vanninnblanding og slangespredere. Vanninnblanding i husdyrgjødsla gir mere flytende gjødsel , fortynner kalium og nitrogen og gir noe bedre N-virkning. Ved utkjøring med tankvogner på en konvensjonell gard vil vanninnblanding gi betydelig mer økning i transport- og spredekostnader enn økninga i gjødselverdi. Ved vogner på konvensjonell gård bør en normalt bare blande i så mye vann at gjødsla kan røres og handteres greit og fungerer greit på plantene. På en økologisk gård er det lønnsomt med vanninnblanding ved vognutkjøring opptil ca 2 - 3 km. Ved slangespredersystemet er det helt annerledes. Da er spredekapasiteten ofte svært stor og hvis vanninnblandingen kan gjøres i/nært feltene som skal spres på uten mellomtransport så er det lønnsomt både på økologiske og konvensjonelle gårder med 50/50 blanding av vann og husdyrgjødsel.
Transport koster. Selve husdyrgjødseltransporten koster 7 -12 kroner/tonn husdyrgjødsel/km, minst for store vogner og mest for små. På en konvensjonelt drevet gård er det lønnsomt å kjøre husdyrgjødsel opptil 1 km fra lager til jorde pr m3 tankvolum på vogna om våren og ca 0,5 – 0,6 km pr m3 tankvolum på vogna senere på å året. Med 8m3 vogn kan du altså med lønnsomhet kjøre opptil 8 km en veg om våren og opptil 4 – 5 km en veg senere på året. På jorder langt vekke er det mest økonomisk å bruke husdyrgjødsel bare på våren på jorder med høyt fosfor- og kaliumbehov. På økologiske gårder er det lønnsomt å kjøre husdyrgjødsla noe lenger med lønnsomhet.
Vurderer du å kjøpe annen vogn - sørg for å kjøpe med skikkelig hjulutstyr som tåler fulle lass med max 13 psi eller 0,9 bar i dekkene ved vegkjøring for å hindre skadelig jordpakking på jordene.