Kald mai gav god busking og store avlinger
I 2020 opplevde vi en tidlig vår og kaldt vær i mai gjorde at graset busket seg godt og utviklet seg seint. NLR Rogaland sine prognoseprøver i april og mai viste at graset holdt høy energikonsentrasjon lengre enn vanlig.
Analyser av årets førsteslått viser generelt høy energikonsentrasjon, og god gjæringskvalitet. Jevnt over ser det ut til at førsteslått inneholder mindre protein enn vanlig. Årsaken til lavt proteininnhold i graset har sammenheng med at avlingene ble større enn planlagt i forhold til nitrogengjødslinga.
Fôring med tidlig slått grovfôr
Analysene av førsteslått viser også at det er uvanlig mye grovfôr med svært høy energikonsentrasjon, over 0,92 FEm/kg tørrstoff (ts). Dette er et grovfôr dyra kan ete mye av og produsere godt på, selv på relativt små mengder kraftfôr. Ei ku kan ete 3 fôrenheter mer grovfôr med høy energikonsentrasjon (0,92 FEm/kg ts) sammenlignet med et grovfôr med lav energikonsentrasjon (0,82 FEm/kg ts). Det betyr at hun trenger 3 fôrenheter (ca 3 kg) mindre kraftfôr og det blir det fort penger ut av!
Utfordringen med grovfôr med høy energikonsentrasjon er at det generelt inneholder lite struktur (NDF). For å utnytte et slikt grovfôr må fôrrasjonen balanseres nøye for å ivareta vommiljøet til dyra. For mye kraftfôr vil sammen med tidlig slått grovfôr gir dårlig vommiljø som i sin tur gir dårlig fôrutnyttelse og ytelse.
Maks grovfôropptak
For å utnytte grovfôret er det viktig å legge til rette for et høyt grovfôropptak. Det viktigste tiltaket er å lage en fôrrasjon som er balansert med hensyn på energi, protein og struktur. Videre vil daglige rutiner som å alltid ha ferskt grovfôr på fôrbrettet og å fjerne dagsgammelt fôr være helt nødvendig. Det er positivt å fordele kraftfôret på mange mindre porsjoner, gjerne ikke mer enn 2 kg pr måltid. Snittelengde påvirker også grovfôropptaket, og 3-4 cm er vist å være best. Da bruker dyra lite tid på å sortere i fôret samtidig som det er nok struktur i fôrrasjonen.
Varmgang har svært negativ effekt på næringsinnholdet i graset, men også på hvor godt dyra eter fôret. Sett inn tiltak hvis grovfôret går varmt i siloen eller på fôrbrettet.
Selge eller spare grovfôr?
Har du så mye fôr at det er aktuelt å selge noe? Det er da nødvendig å vite vekta på rundballene/fôret, tørrstoffprosenten og energikonsentrasjonen for å kunne beregne prisen.
Hvordan regne ut grovfôrpris?
Hvis en ikke får kostpris for grovfôret er det lite økonomisk å selge det. Da kan det være et alternativ å spare fôret til neste år. Med grovfôr på lager kan en lage en plan om å slå litt tidligere neste år og dermed få litt mindre avling, men mer energirikt grovfôr som dyra produserer godt på.
