Vi tolker analysebeviset

Ifølge forskrift om gjødslingsplanlegging skal det tas ut representative jordprøver minst hvert 8. år for å analysere for næringsinnhold. Standard analysepakke inneholder bestemmelse av jordart, volumvekt, moldklasse, leirklasse, glødetap, pH, P-AL, K-AL, Mg-AL, Ca-AL. Denne pakken tilfredsstiller kravene til gjødslingsplanlegging, men i noen tilfeller er det lurt å bestille tilleggsanalyser som K-NHO3, Kobber, Mangan, sink og titrerbar alkalitet.

Hva betyr egentlig disse analysene? Når bør det bestilles utvidede analyser?

Jordart

Mineraljord deles inn i jordarter etter fordelingen av mineralmaterialets kornstørrelse (figur 1). Alle analyser av jord i landbruket analyseres på størrelsesfraksjon < 2 mm. Det vil si leire <0,002 mm, silt 0,002 – 0,06 mm, og sand 0,06 – 2 mm. Større fraksjoner som stein og grus siktes ut. I gjødslingsplanlegging er det alltid analyser fra fraksjonen < 2mm som brukes uten å korrigere for stein og grus. Et godt trent menneske kan bestemme jordart skjønnsmessig nokså nøyaktig bare ved å gni på jorda, og det er som regel godt nok. Alternativt kan det utføres en kornfordelingsanalyse ved hydrometermetoden, hvor man måler partiklenes sedimentasjonshastighet i en løsning, men det er en ganske tidkrevende analyse. Slike analyser kan brukes til å kalibrere de som jobber med skjønnsmessig vurdering av jordart.

Jordartene har forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper. Sandjorda er ofte selvdrenerende, tørkeutsatt og kaliumfattig. Den er også utsatt for utvasking. Siltjorda er tørkesterk ved at den har stor kapilærevne og kan suge opp vann. Siltjorda er årssikker og kan gi jevne avlinger uansett om det er tørke som i 2018 eller vått som i 2019. I våte år kan imidlertid siltjorda være utfordrende med tanke på at den tørker opp sent og er kald om våren. Leirjorda er kaliumrik, har høyere kationbyttekapasitet, og bedre evne til å holde på vann og tilført næring. Ved høyere moldinnhold får vi andre jordarter; 20-40 % mold – mineralblandet moldjord, > 40% mold – Organisk jord.

Glødetap og moldinnhold

Jord klassifiseres etter moldinnhold (tabell 1). Klasse 1-4 gir en tilleggsklassifisering til jordart (figur 1). F.eks. moldrik lettelire. Mold bedrer jordas fysiske egenskaper ved å øke jordas evne
til å holde på vann og næringsstoffer, øke jordas infiltrasjonsevne, minske skorpedannelse, og motvirke pakking.

Tabell 1: Jord klassifiseres etter vekt% moldinnhold.

Tabell 2: Viser korreksjon av glødetap ved forskjellig leirinnhold.

Moldinnholdet måles ved glødetap. Jordprøven veies, settes i en ovn og glødes ved 550°C. Organisk materiale forbrennes og sterkt bundet vann i leirpartiklene fordampes. Deretter veies prøven igjen, og man regner ut hvor mye prøven har gått ned i vekt, altså glødetapet. På grunn av vann i leiren må man korrigere glødetapet for innhold av leire for å komme frem til moldinnholdet (tabell 2), der Mold % = glødetap % – korreksjon % for leirinnhold. På en leirjord med lavt moldinnhold, gir glødetapsmetoden et ganske grovt estimat på moldinnhold. Likevel er denne metoden nøyaktig nok for vanlig gjødselplanlegging. Mold, eller organisk materiale (OM), består av bittesmå partikler (humus) og planterester. Jord med høyt moldinnhold har en mørk farge, og har lavere volumvekt enn en mineraljord. Mold er en viktig kilde til nitrogen (N), og inneholder noe fosfor (P) og svovel (S).

N-gjødsling bør korrigeres utfra moldinnholdet. Organisk bundet N mineraliseres av mikroorganismer i jorda til ammonium eller nitrat før det blir plantetilgjengelig. Mineraliseringsprosessene i jorda styres i stor grad av klimatiske forhold. Derfor kan det være utfordrende å forutsi hvor mye N en moldrik jord bidrar med i vekstsesongen. Når mold brytes ned frigis CO2, og det er noe av bakgrunnen for nydyrkingsforbudet på myrjord. Mold «forsvinner» etter hvert som den brytes ned, og på en organisk jord ser man tydelig at jorda synker i terrenget etter hvert som årene går. På den andre siden vil man ved å øke moldinnholdet i jord, bidra til å binde karbon.