Biokull på næringsfattig jord – kan det bidra til økte avlinger i tillegg til å være et klimatiltak?

Landbrukets svar på CCS - CO2 fangst og lagring

Det som gjør biokull interessant som klimatiltak er at karbonet fra opphavsmaterialet, som for eksempel kan være trevirke eller halm, lagres i en form som ikke lett brytes ned. Pløyer vi ned kornhalm vil det aller meste av karbonet planta har lagret, brytes ned og forsvinne som CO2 til atmosfæren i løpet av et par år. Dersom halmen pyrolyseres til biokull før den pløyes ned blir karbonet værende i jorda i hundrevis av år. Dette vet vi blant annet fra funn av gamle kullmiler og bålplasser. I landbrukets klimaplan (2021-3030) er biokull ansett å være det tiltaket med størst potensiale for CO2 reduksjon. En forutsetning for at det skal bli et godt klimatiltak er for øvrig at overskuddsvarme fra pyrolyseprosessen utnyttes til noe fornuftig, for eksempel knyttes til et fjernvarmenett. Transportavstanden for råstoff og kull bør være liten.

Biokull som jordforbedring

Planter er bygget opp av en finmasket struktur av cellevegger. Når planterestene gjennomgår en pyrolyseprosess, bevares denne fine strukturen. 1 cm³ med biokull kan utgjøre hele 500 m² overflate, hvor vann og næring kan lagres. Etter noen år i jorda kan biokullet lagre vann tilsvarende 6 ganger sin egen vekt. Med andre ord fungerer kullet som en svamp for vann og næring. Lignende egenskaper har leire og humus. Derfor har biokull størst nytte som jordforbedring på mineraljord med større mineralpartikler (sand).

I forsøket vårt har vi fire ruter, hver på ett dekar. I rutene ble det spredd henholdsvis 6, 4, 2 og 0,5 m³ biokull. Tre av rutene fikk i tillegg pelletert hønsegjødsel. Det skal nemlig være en fordel å «lade opp» kullet med næring, så kullet ikke trenger å suge til seg næring nytteveksten skulle hatt selv. Etter spredning ble feltet harvet og sådd til med bygg. I årene fremover vil vi følge med på planteveksten og se om det vokser bedre i rutene med kull. Med de store forsøksrutene kan vi blant annet benytte oss av satellitt tjenester som Cropsat eller Atfarm til å vurdere veksten.