Det optimale for overvintringa er at kornet får 3 fult utvikla blad før vinteren setter inn. Når det gjelder såvaresituasjonen melder Felleskjøpet at de har mye såkorn, men i et begrenset utvalg. De har god tilgang på Ellvis og Magnifik i Trøndelag, mens det kun fins få sekker Olivin, Jantarka og Skagen. Økologisk såkorn av sorten Festival kan skaffes. Norgesfor skaffer Jantarka, Ellvis, Praktik og Julius høsthvete. De har også noe høstbygg tilgjengelig.
Tabell 32. Dyrkingsegenskaper for høsthvetesorter. Forklaring til tallene under tabellen
Vekstid: Antall dager seinere (+) eller tidligere (-) enn Olivin
Resten: 1 = dårlig overvintring, dårlig stråstyrke, langt strå, dårlig sjukdomstreistens, lav hl-vekt, lav 1000-kornvekt, lav spiretreghet, lavt falltall, lav SDS, lavt proteininnhold
10 = god overvintring, god stråstyrke, kort strå, god skjukdomsresistens, høy hl-vekt, høy 1000-kornvekt, høy spiretreghet, høyt falltall, høy SDS, høyt proteininnhold
Hentet fra Jord og plantekultur 2018 , NIBIO
Høstkveita trives godt på leirjord, kan også bli bra på tørkesvak jord. Overvintringen går stort sett bra langs sjøen der en ikke har for langvarig snødekke, og der jordforholdene og hellingen er slik at det ikke samler seg mye overflatevatn, snø og is. Også om høsten er det viktig at jordarbeidinga skjer mens jorda er lagelig. Såkornet bør plassere i en dybde på 3-4 cm. Grunn såing vil være mer utsatt for oppfrysing om vinteren. Hvilken jordarbeidingsstrategi som skal benyttes må vurderes ut i fra ugrassituasjonen og været, men pløying gir ofte best og sikrest resultat, særlig dersom det kommer mye nedbør. Ved kun harving eller direktesåing anbefales en glyfosatsprøyting dersom det er ugras.
Det bør helst såes fra 25. august til 10. september. Sår man seint bør såmengden økes noe. Alle høstkornarter har størst avlingspotensiale ved tidlig såing. Da rekker plantene å lage buskingsskudd om høsten, og de vil klare seg bedre gjennom våren. Høstkorn som såes sent vil bli klart senere modent påfølgende år og ha et lavere avlingspotensiale. En ulempe ved tidlig såing er at mer plantemasse gir større fare for snømugg dersom det blir en lang og snørik vinter. Ved tidlig såing kan det komme såpass mye ugras at det kan være verdt å ugrassprøyte. Det er særlig ved grasugras det er aktuelt å sprøyte om høsten, men også om det kommer mye vinterettårig frøugras. Sprøytetid er fra kornet spirer til det har 3 blad. Høstrug har sjelden behov for ugrassprøyting, da den starter veldig tidlig om våren og konkurrerer godt mot ugraset.
Kornet har som regel nok næring til en god etablering på høsten, og trenger i utgangspunktet ikke gjødsles da. Dersom gjødsling er nødvendig er det i hovedsak fosforgjødsling som er aktuelt, gjerne som startgjødsling. Om man høster store avlinger før såing bør en slik gjødsling vurderes. Ved tidlig såing på næringsfattig jord kan det også være aktuelt med en svak nitrogengjødsling.
Ved lengre sammenhengende snødekke, kan flere overvintringssopper gjøre skade. Snømugg, kvit grastrådkølle og stor grasknollsopp, kan alle gjøre stor skade. Snømugg er den som kan gjøre størst skade dersom snøen kommer på tien jord og blir liggende over 3 måneder. Erfaringer man har gjort er at ved å ikke gjødsle, har man redusert risikoen for snømuggangrep igjennom vinteren.
Dersom man har sådd tidlig og fått en frodig åker kan soppsprøyting være aktuelt. Plantene må være så store at bladene strekker seg over til neste sårekke før risikoen for sopp er så stor at sprøyting er aktuelt. Tidspunkt for sprøyting er fra ca 10. oktober og utover. Det viktigste er at plantene er i aktivitet og fri for rim.
