Har du allerede fått påvist floghavre, er det bare å fortsette å luke planter. Har du områder med så mye floghavre at andre tiltak enn luking også må settes inn, er det viktig å merke av hvor disse områdene er.
Beskrivelse av planten
Floghavren er en vill havre som kan ligne kultivert havre. Å skille dem går likevel nokså greit, da floghavre vanligvis er høyere og rager over de fleste andre kornplanter. Den ser i tillegg mer hengslete og "slappere" ut i rislen (toppen) fordi sidegreinene er lange. Hos floghavre har alle korna snerp. Også dyrket havre kan ha snerp, men da bare på ett av kornene i hvert småaks (2-3 korn sammen). Ser man nøye etter, har hvert enkelt korn hos floghavre skålformet frøfeste omgitt av hår. Floghavren drysser lett etter hvert som den modnes. Den kan spire fra hele plogdybden. Dette innebærer at noen floghavreplanter kan spire seinere i sesongen og ikke rekk å bli høyere enn den sådde kulturveksten og dermed ikke bli oppdaget ved kontroll. Det finnes mutanter av kultivert havre (fatuoid) som kan ligne litt.
Spredning
Floghavre formerer seg utelukkende med frø. I praksis kan floghavre spres til nye steder via ureint såkorn, jordrester med frø eller frø på jordarbeidingsredskaper, traktorhjul, presser, tresker, korntørker og -hengere med mer. I tillegg kan floghavrefrø spres med fugler, talle, halm, husdyrgjødsel, fuglefrø, julenek, avrens, utildekt korn-transport, fôrkorn og lignende. Derfor er bruk av reint såkorn og reingjøring av maskiner og utstyr som kan spre floghavrefrø viktige forebyggende tiltak. Ved bruk av maskinentreprenører og ved maskinsamarbeid, må det være spesielt fokus på renhold.
Slik gjennomfører du kontrollen
Floghavrekontrollen skal foregå minst 1 gang mellom skyting og tresking. Ved påvist floghavre, gå flere ganger med ca 10 dagers mellomrom. Ta med deg en tett pose. Gå systematisk i åkeren (følg f.eks. sprøytespor) med pendlende blikk. Bøy deg ned innimellom for å speide i toppsjiktet av plantene. Ser du noen mulige floghavre-planter, må de lukes ved å føre toppen forsiktig ned i posen uten å drysse noen frø, ta tak i strået inklusive buskingsskudd, for deretter å samle opp hele planten i posen. Lukede planter skal destrueres for ikke å spres (les: brennes).
Ved første funn
Oppdager du en mulig floghavreplante for første gang på en driftsenhet, skal kommunen varsles. Det skal også sendes en prøve for artsbestemmelse til Kimen Såvarelaboratorium sammen med et registrerings-skjema. Prøven skal bestå av toppen og øverste del av strået inklusive øverste leddknute som pakkes i papir-pose eller -konvolutt. Merk av funn på kart, inklusive utbredelse i antall og areal.
Bekjemping etter funn
Er det begrenset antall planter som er påvist, kan luking være tilstrekkelig i noen år framover for å holde floghavren i sjakk. Er det mye på et kjent sted eller litt overalt slik at luking er uoverkommelig, kan ei sein ugrassprøyting med midler som tar floghavre (og ikke kulturen!) være aktuelt neste vår. Sprøyting må alltid suppleres med luking for å ta de plantene som spirer seint. Det er viktig å velge arter, sorter og dyrkings-system som gir mulighet til å se floghavreplanter ved kontroll. Et alternativ er brakking hvor det er lett å luke eller uroe "såbedet" slik at spirte planter aldri får sette frø. Gjenlegg til langvarig eng som høstes intensivt nok til at floghavren ikke setter frø, eller ettårige fôrvekster med hyppig slått er et annet alternativ. Et 20 meter bredt område langs grenser til veg, åpne vannveier og naboens dyrka mark skal holdes helt fritt for frøbærende floghavreplanter.
Lovverk
Allerede i 1962 kom en egen lov om floghavre. Nå er det en forskrift fra 2015 underlagt "matloven" av 2004. Formålet er å bekjempe og hindre spredning av floghavre. Det kreves at driftsansvarlig av landbrukseiendom plikter å straks melde fra til kommunen ved kjennskap eller mistanke om floghavre på eiendommen. Forskriften påpeker også en opplysningsplikt i forbindelse med salg og leie av jord. Import og omsetning av varer som kan inneholde spiredyktig floghavre er forbudt. Ved bekreftet funn av floghavre blir eiendommen registrert i floghavre-registeret. Hvis du mener du har blitt kvitt floghavre, kan du søkes kommunen om frierklæring. Da blir det offentlig kontroll i 2 påfølgende år.
Nå er nytt forslag til forskrift om såvarer og floghavre lagt ut på høring med høringsfrist 1.oktober 2019. For mer informasjon, se nettsidene til Mattilsynet. Hønsehirse foreslås endelig tatt inn i forskriften.
Se samtidig etter hønsehirse
Ugraset hønsehirse er det endel av sør i landet, men det er viktig å følge med i tidlig fase om den skulle dukke opp i Trøndelag. Det er en bredbladet ettårig plante i grasfamilien med stor frøproduksjon i et tett rødlig eller grønt aks. Den kan ligne litt på floghavre med hensyn på spredningsmåte og bekjempelse. Hønsehirse krever varmere jordtemperatur for å spire, og det har den hatt muligheten for nå på sein-sommeren!
Floghavre
