Har du planene klare for årets fangvekster? Om ikke, har vi noen tips til deg. Vi har seks kontrollspørsmål (se boks) som anbefales å planlegge ut ifra. Hvilke blandinger som passer for deg vil påvirkes av hvordan du svarer på spørsmålene. I denne artikkelen skal vi derfor gå nærmere inn på hva som påvirker dine valg av fangvekster.
Høstetidspunkt
Når hovedkulturen høstes, får fangvekstene mer lys og plass til å utvikle seg. Tidlig høsting gir bedre vekstvilkår enn sen høsting. Det gjelder både for vårsådde og høstsådde vekster. Danske rådgivere sier til sine bønder at et vekstdøgn i august er som èn ukes vekst i september for de høstsådde fangvekstene. Derfor legger en bedre til rett for god etablering ved å legge fangvekstene til et skifte som høstes tidlig. Høstkorn, bygg eller havre er eksempel på vekster som det både fungerer godt å etablere fangvekster i samtidig som de høstes relativt tidlig. Hvor i landet du holder til spiller selvfølgelig inn her. Det er færre arter å velge i ved etablering av fangvekster i slutten av august fordi vekstsesongen er på hell, og spesielt ettårige arter går raskt over i frøproduksjon. Noe som gir mindre rot- og bladmasseproduksjon. Om du ønsker fangvekster etter seint høsta vekster bør de derfor vårsås.
Konkurranse
Fangvekster sådd samtidig med kornet, eller med ugrasharv for eksempel ved 3-4 bladstadiet kan gi konkurranse til kornåkeren, og en må derfor velge arter som klarer å etablere seg uten å påvirke kornet for mye. Med konkurranse menes det at istedenfor bare kornet som skal ha næring, lys og vann er det da nok en vekst rundt «matfatet», og lite ressurser igjen til kornet kan påvirke avlingsnivået. Samtidig kan fangvekstene utnytte næringen som er til overs fremfor ugras som også gjerne vil ha det. Såmengde må derfor tilpasses nøye. Likevel er det ikke bare fangvekstene som kan gi konkurranse, også kornet kan gi for stor konkurranse til de vårsådde fangvekstene. Vekster med kjapp etablering og stort behov for lys, slik som oljereddik for eksempel, kan bli utkonkurrert av kornet eventuelt gå rett i stokk. Eller motsatt i en tynn kornåker, der kan reddikene ta helt overhånd. Oljereddik er derfor ikke egnet som vårsådd fangvekst. Å velge arter tilpasset kornet de etableres i gir derfor større mulighet for å lykkes.
Vekstfølgesykdommer
Når vi dyrker fangvekster kan vi både utnytte at flere av vekstene ikke er i familie med kulturplantene, men vi må også ta hensyn til at de kan være nettopp det. Vikker kan opprettholde visnesyke i vekstskifter med erter. Oljereddik og fôrreddik kan opprettholde klumprotsmitte i jorda, selv om svenske og danske forsøk viser at både spillfrø av raps og gul sennep har større betydning for
smitten. Fordi det er hovedsakelig en annen bakterie som smitter via raps enn med oljereddik. I tillegg liker havrecystenematoder raigras, og har en et kjent problem med det bør en velge andre fangvekster enn raigras. Har du et allsidig vekstskifte fra før vil behovet for varierte fangvekster kunne være mindre, men har du et ensidig vekstskifte kan fangvekstene være et positivt innslag for
å øke mangfoldet.
Neste års vekst
Hva skal du så etter fangvekstene? Dersom fangvekstene dine overvintrer og de skal vekstavsluttes med sprøyting må en vente til de har begynt veksten igjen om våren. Det kan forsinke såtidspunktet til den nye kulturen. Har du valgt fangvekster med nitrogenfikserende- eller samlende egenskaper er det også en fordel om de moldes ned eller har startet nedbrytingsprosessen før du sår neste vekst. Da kan næringsstoffene frigjøres raskere. Du kan faktisk sette sammen en fangvekstblanding basert på ulike C/Nforhold om en vil utnytte nedbrytningshastighetene som en næringsbuffer. Er høstkornproduksjon en prioritering for deg bør du etablere fangvekster på andre arealer enn i høstkornets forgrøde. Høstkorn er derimot en veldig god vekst å etablere fangvekster i.
Plantevern
Det kan være utfordringer med plantevern og fangvekster. Dette gjelder om enkelte fangvekstarter får midlet på seg eller om det er reststoffer igjen i bakken. For at plantevernmidlet ikke skal kunne skade påfølgende vekster må det brytes ned i jorda. Nedbrytningshastigheten vil styres av type virkestoff midlet inneholder, mengde/dose av midlet, klimaet og sprøytetidspunkt. På etiketten til plantevernmidlet står det om det har effekt på/ etterfølgende kulturen, enten om det er eng, raps eller grønnsaker du skal dyrke. Plantevernmidlenes ettervirkning er ikke testet på fangvekster og ingen av plantevernprodusentene garanterer at midlet ikke kan ha effekt på fangvekster. Les derfor etiketten til midlet nøye, ha oversikt over hvilke fangvekster du skal så og
unngå midler som har negativ effekt på gjenlegg/kløver, oljevekster og/eller grønnsaker. Fangvekster bør velges etter ugrasfloraen og sprøytemidlet du har tenkt å bruke eller så må du akseptere en noe redusert effekt av ugrasbekjempingen til fordel for fangvekstene. Har du mulighet til å velge bort plantevern kan du også ta med deg tilskudd for ugrasharving i konvensjonell kornproduksjon. Der hvor du har lite ugras og/eller dyrker havre vil ugrasharving være ideelt.
Bruk rådgiverne
Det er ikke sikkert det passer hvert år med fangvekster, eller som du ser i lista over kontrollspørsmål så er det mye å ta stilling til. Det kan derfor være fint å ha en diskusjonspartner i planleggingen av fangvekståret, og det må du gjerne bruke oss i NLR til.
Else Villadsen
