Det er potensiale til å utvide vekstskiftet i kornområdene våre til å omfatte mer enn hvete, bygg og havre. Flere høstsådde vekster inn i vekstskiftet kan bety høyere avlinger og nye muligheter for mat- og fôrprodukter, men det følger også med nye utfordringer som må tas høyde for.
Spre rirsko, fordel arbeid
Å ha høstkorn og høstoljevekster i vekstskiftet er en måte å spre risiko på. Ved eventuell flom eller tørke vil vår- og høstsådde vekster være i forskjellige vekststadier. Dette fører til at de reagerer forskjellig. Ved tørke, har høstsådde vekster den fordelen at rotsystemet er dypere enn hos de vårsådde. Høstraps, for eksempel, har kraftige og dype rotsystemer som får tak i vann når andre planter visner bort. Forsøksresultatene til NIBIO viste at høstrapsavlingene i 2018 kun var 13 kg/daa lavere enn i 2019, til tross for tørken. I de fleste andre vekster var det nærmere en halvering av avling. Ved å ha forskjellige typer vekster med ulike voksemåter i vekstskiftet fordeler du risikoen mye bedre enn ved et rent kornomløp. Det er heller ingen hemmelighet at vekster som høstraps og åkerbønner har vesentlig dypere rotsystemer enn ordinære kornplanter, og at disse har en positiv effekt på jordstruktur og jordliv.
En annen fordel med et større mangfold i vekstskiftet er fordeling av arbeidsoppgaver. Ved å ha en blanding av tidlige og seine vekster unngår du at alt skjer samtidig. Dermed blir det lettere å sette inn riktig tiltak til rett tid. Disse fordelene blir spesielt tydelige når det kommer til modning og innhøsting. Planter som ikke er treskeklare tåler i mye større grad å stå ute i et regnvær, og i vanskelige innhøstingssesonger er det lettere å prioritere hva du skal treske hvis ikke alt er modent samtidig. Tidlighet i seg selv er også en nyttig egenskap i vekstskiftet. Det er klart at sammenlignet med sene vekster vil avlingspotensialet begrenses, og enkelte kvalitetsparametere som hektoliter- og tusenkornvekt vil ofte bli noe lavere. Samtidig er sjansen mye større for at veksten kan høstes i godt vær før kvaliteten forringes. Tidlige arter og sorter vil statistisk sett få flere og lengre treskedager enn seine sorter. I tillegg til å forenkle innhøsting, betyr dette sparte timer på tørka, samt mer effektiv transport av varen.
Ikke bare hvete
Høstsådde vekster er ikke lenger bare høsthvete. I senere år har vi sett en økende interesse for å dyrke høstoljevekster som et alternativ til våroljevekster. Høstraps har flere klare fordeler over vårraps. Avlingspotensialet er betydelig høyere og problemer med skadedyr som jordlopper og glansbiller er betydelig mindre. I tillegg har plantene et veldig kraftig rotsystem og mye biomasse, som bidrar til å forbedre jordas struktur og næringsinnhold. Høstrapsen treskes også vanligvis før vårraps, og det er som regel flere gode treskedager i august enn i oktober. Det er selvfølgelig utfordringer knyttet til høstrapsdyrking også. Først og fremst er høstrapsen lite vinterherdig, og trives best der vintrene er milde. Derfor ser man også mest dyrking av høstraps i områdene rundt Oslofjorden.
En annen utfordring er at på våre breddegrader trenger høstrapsen rundt 13 måneder på seg før den er moden. Såtidspunkt bør derfor være i begynnelsen av august, og det kan være utfordrende å få til en forgrøde som blir moden tidlig nok. Høstbygg har tatt seg opp i popularitet de siste årene, i takt med at interessen for høstraps har økt. Dette er fordi høstbygg egner seg spesielt godt som forgrøde til høstraps fordi det er veldig tidlig modent, og ofte kan treskes allerede i juli. Dette gir bonden et tidsvindu til å forberede og så høstraps, før resten av kornet er modent. Høstbygg har hovedsakelig kun blitt dyrket som forgrøde til høstraps, i og med at avlingene har vært relativt beskjedne til høstkorn å være. Høsten 2019 viste imidlertid at høstbygget også kan avle overraskende bra.
I nåde av værgudene
En av de største utfordringene med høstsådde vekster er usikkerheten med å få sådd dem når «våronna» ofte sammenfaller med tresking av korn. Ved en bløt og vanskelig innhøsting, blir jordarbeiding og såing av høstkorn en nedprioritert oppgave. Enkelte år er det vanskelig nok å få avlinga i hus, om du ikke i tillegg skal bruke flere av de fineste treskedagene til å så høstkorn. Selv de årene hvor man får høstkornet i bakken relativt problemfritt, er det langt fra noen garanti for suksess. Høsten 2018 ble det sådd rekordstore arealer med høstvekster, men da snøen gikk utpå våren ble det fort tydelig at mye av det som hadde sett lovende ut i november nå var dødt. Tett og godt etablert plantedekke og mildvær før den første snøen hadde sammen med et langvarig snødekke skapt ypperlige forhold for snømugg. Høsten 2018 ble høstkornet sådd unormalt tidlig, og plantene ble dermed større og frodigere enn de ellers pleier å bli før innvintring.
Ved å redusere såmengde ved tidlig såtidspunkt kunne man senket risikoen for snømugg. Mindre overlapp av plantemateriale under snøen ville gjort det vanskelig for snømuggen å spre seg. Et annet tiltak var å sprøyte med soppmiddel, helst så tett på første frostnatt som mulig. Når snøen lå så lenge som i fjor, ville virkningen av en tidlig sprøyting gi seg før snøen ble borte. Skulle vinteren i stedet bli snøfattig er det større fare for utfrysing på grunn av ubetimelig frost, enten før innvintring eller etter at plantene har våknet på våren. Risikoen er størst på kald jord som silt- og myrjord. I områder der det er forsenkninger i terrenget, risikerer du isbrann der vann samles og fryser til. Selv om dette er værstyrte fenomener, finnes det strategier for å minimere skade. Ikke alle skifter egner seg like godt til høstsådde vekster. Unngår du skiftene med for mange svanker i terrenget og de med ugunstig jordsmonn, har du lagt mye til rette for en god overvintring. Man vil aldri ha noen garanti med høstsådde vekster, men for enkelte er kanskje også dette noe av appellen.
