Det er gjennomført feltforsøk med ATTRACAP® i perioden 2019 -2021. Første året (2019) med feltforsøk på fem lokaliteter i Øst- og Sør-Norge bekreftet mistanken om at jordtemperaturen ofte ikke er optimal for bruk av ATTRACAP® ved setting i Norge. På lokalitetene med temperaturer under 15°C, observerte vi redusert effekt av ATTRACAP®. I 2020 ble det testet en modifisert formulering av ATTRACAP® med norsk soppisolat bedre tilpasset norsk klima. Denne modifiserte utgaven av ATTRACAP® med norsk soppisolat har vist bedre effekt (opp mot 27% reduksjon av kjølmarkskade) enn den originale ATTRACAP® (gjennomsnittlig 6% skadereduksjon) under norske forhold. I 2021 ble det gjort en ytterligere modifisering av ATTRACAP® for å forsøke å øke effekten av det norsktilpassede produktet. Resultatene fra forsøkene i 2021 ga det samme bildet som i 2020. ATTRACAP® med norsk soppisolat gir større skadereduksjon enn den originale ATTRACAP®, men den nye modifiseringen i 2021 økte ikke effekten. Effekten av ATTRACAP® varierer dessuten mellom lokaliteter og det gjenstår å undersøke årsaken til dette. Mulige årsaker kan være lokale værforhold, angrepstrykk (antall kjølmark) og artssammensetning av kjølmark.
Flere fagartikler
Tørråtestrategi 2024
Fjorårets funn av tørråte med genotypen EU43_A1 i de fleste norske potetdistrikt er urovekkende. Det er dessverre sannsynlig at de aller fleste av disse funnene var ensbetydende med resistens overfor det virksomme stoffet mandipropamid i Revus.
Fagforum Potet
Tørråtemidlene og hvordan de virker
Potetprodusenter har en potensielt utfordrende tørråtesesong foran seg, hvor sprøyteregime, virkemekanismer og resistensutvikling er i fokus. Hvilke midler er tilgjengelige? Hva slags virkemekanismer har de ulike midlene? Hva er FRAC? En må ha tunga rett i munnen for å navigere seg gjennom årets tørråtesesong. I år er det veldig viktig å gjøre de rette valgene for å kontrollere tørråte.
Østlandet
Resultater fra kartlegging av tørråte i 2023
Vekstsesongen 2022 ble det gjort et funn av den nye tørråte genotypen* EU43_A1 i Innlandet. Samtidig hadde vi informasjon om at det i Danmark var forsøksfelt hvor Revus ikke virket mot tørråte. Det viste seg at en veldig stor andel av tørråtesoppen i Danmark var av typen EU43_A1, som hadde utviklet resistens mot det virksomme stoffet mandipropamid i Revus.
Fagforum Potet